Litteraturhus i storm

– Vi ønsker ikke å bruke studentenes penger på noe som er utenfor kjernen vår, og det er å tilby pensumbøker til konkurransedyktige priser, sier administrerende direktør for Studia, Anne Posner.

Siden 2008 har Studia vært i jevnlig kontakt med Litteraturhuset om å drive bokhandel der. På Studias styremøte tirsdag 22. februar ble det bestemt at Studia takker nei til tilbudet om å være med i konkurransen om å drive bokhandel på Litteraturhuset.

– Den akademiske bokhandelverdenen har endret seg mye siden vi ble kontaktet av Litteraturhuset. Akkurat nå har vi begrensede ressurser, og derfor er det viktigste for oss å holde oss til campus, sier Posner.

Vil fortsatt trekke studenter

Studia-direktøren forteller at de har hatt en god tone med Litteraturhuset de siste årene. Likevel kan de ikke spe seg på flere prosjekter nå.

– Dette er jo noe helt nytt i Bergen, og Studia måtte ta en vurdering på hvilken risiko vi ville ta, og vi kunne ikke ta denne, forteller hun. 


– Vil Litteraturhuset fortsatt være viktig for studentene?

– Ja, jeg tror studenter også vil finne noe som interesserer dem der. Det handler jo om arrangementene, mener Posner.

Ingen innvirkning



Leder for Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, mener det at Studia har trukket seg ikke vil by på problemer for huset.

– Dette har ingen innvirkning på oss. Vi har ikke kommet så langt i planene, vi har bare pratet løst om det. I tillegg har både Tanum og Norli vist interesse for å ha bokhandel på Litteraturhuset.



Til tross for at studentbokhandelen forsvinner, mener Helle-Valle at de likevel vil kunne trekke studenter. 



– Vi regner jo med at studentene kommer til Litteraturhuset for mer enn bare en pensumbokhandel. Vi ønsker at studentene skal være en del av huset, sier hun. 



Krass kritikk

Litteraturhuset har nylig, gjennom kronikker i BT og BA signert forfatterne Tomas Espedal og Erling Gjelsvik, fått kritikk for å ha for stort fokus på kultureliten og for å være et dyrt prosjekt. Helle-Valle tar imidlertid kritikken med knusende ro.

– Vi har jo ikke åpnet engang. Vi vil være et hus for alle som er interessert i bøker, forteller hun.



Lederen for Litteraturhuset mener kritikken ikke stemmer.

– Vi har fått kritikk for at Litteraturhuset bare vil være for kultureliten. Ja, det vil jo være det, men det vil også være for andre som er interessert. Jeg har hvertfall ikke satt begrensninger for hvem som skal få lov til å komme til Litteraturhuset, sier Helle-Valle.




Uenighet om pris

– Jeg trenger ikke Litteraturhuset, for min del kan det droppes, mener forfatter Erling Gjelsvik, medlem av Forfattersentrum Vestlandet, som etter planen skal ha tilholdssted på huset.

Han mener det største problemet ligger i økonomien.

– Forfattersentrum har små midler, og vi må betale vanvittig høy husleie for å bli med. Det blir kanskje et bra sted for publikum, men folk som lever av litteratur vil nok måtte holde hus andre steder, forklarer han.

Lederen for Litteraturhuset er uenig med Gjelsviks innvendinger til husleia.

– Forfattersentrum i Oslo sa at de betalte 1400 kroner per årlige kvadratmeter i leie, og derfor ble det samme pris i Bergen også, sier Helle-Valle.

Delte meninger

Gjelsvik forteller at litteraturmiljøet i Bergen har ulike syn på Litteraturhuset, men at flere er glade over initiativet. Personlig synes han pengene blir brukt feil.

– Alle slike prosjekter har en bærebjelke, og det er inntekter fra restauranten. Men på Litteraturhuset går pengene tilbake til Colonialen. Dessuten er det for dyrt. Hvis noen tror at forfattere har råd til å sitte på Colonialen og pimpe rødvin, tar de grundig feil, sier han.

Helle-Valle mener at Gjelsvik kun spekulerer.

– Litteraturhuset skal jo leie ut til Colonialen. Selv om de får inntekter fra bistroen, må de fortsatt betale husleie til oss. Prisene vil være helt greie kafépriser, forklarer Helle-Valle.