London calling

Dere kaller dere Project W – men hva er egentlig prosjektet deres?

– Det startet egentlig med at vi skulle kose oss med å spille sammen, men vi innså etterhvert at vi kunne lage gode låter, og så utviklet det seg derfra, kommer det fra gitarist Anders Berg.

– Det hadde vært kult å ende opp på Wembley til slutt. Det er vel det vi sikter mot – derav W'en i navnet, kvitteres det lett humoristisk.

Dere har blitt omtalt som et band som spiller «stadionrock med trøkk». Hva sier dere om musikken deres?

– Poprock? Melodisk rock? Man prøver jo gjerne å sette sin egen merkelapp på musikken, siden man ikke ønsker å bli satt i bås med de vanlige sjangrene. Liker du musikk med gitarsoloer, og vokal du faktisk hører og kan synge med til, liker du oss, er svaret fra bandet.

Etter en liten diskusjon blir de likevel enige om å holde på sin opprinnelige beskrivelse:

– Nei, vi holder oss til å si at vi spiller potensielle radiohits. Det er vår beskrivelse. Men stadionrock er et fint ord.

Dere har listet opp Bruce Springsteen, U2, Tom Petty og Pink Floyd som inspirasjonskilder. Er det også der ambisjonsnivået ligger?

– Helt klart! Du kunne godt tatt med både The Beatles og Muse der. Typiske stadionrockband, som vi prøver å være. Fallhøyden blir desto større, men det er ikke så farlig, flirer trommis Jarle Berggraf.

– Jo større scenen er, jo bedre er det. Det passer oss best, kommer det fra gutta.

Dere var også med i toppen da Emergenza-festivalen nylig ble avholdt?

– Vi kom faktisk på en fjerdeplass der, og var et av to ikke-metallband i finalen, av totalt 15. Det var dritgøy! 60 påmeldte, og vi kommer så langt. Det var jo det vi etterhvert øvde mot, da vi startet på sensommeren i fjor. Siden har vi på en måte koagulert, og forblitt et band, sier de.

De fremhever oppslutningen blant de mange fremmøtte som noe av det beste med opplevelsen.

– Det var et bra publikum, og god stemning. Vi var blant annet innom Garage på veien til finalen, men det var på Verftet det var best. Det var en større scene der, og det passer jo oss som kjent best, smiler de, og legger til at de nå legger ut på en slags miniturné.

– Vi skal spille på både Ricks, Kvarteret og Hulen på kort tid nå, så vi har snart rundet Bergen. Da er det bare Koengen og nevnte Wembley som står igjen.

Noen formaninger til det potensielle publikummet i forkant av konsertene?

– Vi gjør kanskje ikke så mye nytt, men det vi gjør er dritbra! Vi liker i hvert fall det vi gjør veldig godt selv, og som de fem oppegående personene vi er, regner vi oss selv som et representativt utvalg, flirer vokalist Peder Melteig.