– Reklamen på nett er jo til å bli kvalm av, mener Kristina Andrea Nygaard.

Hun studerer utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen (UiB), og abonnerer på Bergens Tidende, og har inntil videre et prøveabonnement på Aftenposten. En av få studenter med avisabonnement, ifølge henne selv.

– Jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som gjør det, sier hun.

Nygaard får støtte fra professor i medievitenskap, Helge Østbye.

– Det har vært en nedgang i avislesingen generelt, og blant ungdom spesielt. Likevel prøver avisene å få akademikerungdom som lesere gjennom studentabonnement, sier han.

Østbye mener få studenter har abonnement, men snarere kjøper aviser gjennom løssalg.

– Sånn sett kan det være fornuftig av avisene å ha studentabonnement, sier han.

– Attraktiv målgruppe

Sturle Rasmussen, direktør for lesermarked i Bergens Tidende (BT), trekker frem studentenes økonomiske situasjon som grunn til deres studentabonnement.

– Vi ønsker å gi denne gruppen en mulighet til å holde BT. Vi har vel et par tusen studenter som abonnerer hos oss, sier han.

Haakon B. Schrøder, kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Playground, mener studenter er en attraktiv målgruppe.

– Det gjelder for de aller fleste bransjer, og ikke bare aviser. De er en unik gruppe som er fattig, men likevel kjøpesterk, sier han.

Schrøder mener studenter og abonnementsaviser hører sammen.

– Studentene er jo opinionsdannende gjennom sin utdannelse. Jeg tror nok BT dermed er den avisen studenter i størst grad ønsker å abonnere på. Den er mer akademisk enn for eksempel BA. Du ser jo at kampen for å komme på trykk gjennom for eksempel leserbrev er hardere der, sier Schrøder.

Samtidig legger ikke BT avgjørende vekt på studentene.

– Vi legger vanlige nyhetskriterier til grunn, så på den måten tror jeg ikke vi tar spesielt hensyn til studenter i sakene våre. Samtidig er studentene er en stor del av byen, og vi tar jo hensyn til det, sier Rasmussen fra BT.

Studier har skylda

UiB-student Nygaard bruker avisene til å supplere og aktualisere pensum.

– Jeg har selv en mappe med avisutklipp hjemme, der jeg samler artikler som er relevante, forteller hun.

Nygaard tror lange skoledager ofte er grunnen til at aviser nedprioriteres.

– Etter en lang skoledag har nok ikke de fleste lyst til å sette seg ned og lese enda mer. Da er det lettere med nettaviser, hvor du i større grad kan velge hva du vil lese. Men jeg ser det ikke helt på den måten, sier UiB-studenten.

Hun bruker like gjerne avisene til avslapning.

– Jeg verdsetter det å sette seg ned i sofaen med en avis. Og BT skriver jo veldig bra, selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer utenrikssaker enn det BT har, sier hun.

Professor Østbye sier seg enig med Nygaard.

—Aviser har den fordelen at man i større grad kan sette seg og lese når man har lyst til å være i fred. Selv bruker jeg nettet mye til å holde meg oppdatert underveis, forteller Østbye.

– Overfladiske nettaviser

Østbye mener på den andre siden at offentlig tilgjengelige arkiver er en klar fordel for nettavisene.

– Vi bruker nettet mye allerede, og på nettavisene er det da bare til å søke opp de artiklene men ønsker. Men det blir jo mer overfladisk enn papiravisene, hvis man for eksempel bruker avisutklipp aktivt i studiesammenheng, sier Østbye.

Schrøders tips til avisene er å jobbe mer med de gode leseropplevelsene.

– Det er det som er papiravisenes store fortrinn overfor nettavisene, som er bedre på hurtige nyheter. På papir er det mer rom for dybde i nyhetsakene, mener han.

Styrker læringen med aviser
 

Professor i samfunnsøkonomi, Kjell Erik Lommerud, bruker aviser i alle forelesningene sine.
 

Økonomiprofessoren starter forelesningene sine med å snakke om en artikkel fra Dagens Næringsliv, Aftenposten eller Finansavisen. På den måten mener han at han bryter opp forelesningen og at studentene lettere forstår pensum.

– Fagene jeg underviser i ligger nært til virkeligheten, og da er det synd om jeg ikke skulle bruke avisene aktivt, sier Lommerud.

Han mener det er lurt å trekke inn dagsaktuelle nyheter i flere fagområder.

– Jeg tror det fungerer bra å bruke avisartikler i forelesninger i samfunnsfagene, og jeg tror dette er populært når jeg underviser. Samtidig forstår jeg at denne læringsmetoden ikke kan brukes i for eksempel molekylærbiologi, sier økonomiprofessoren.

Lommerud er usikker på hvor aktivt studenter leser papiraviser.

– De leser hvertfall mindre aviser enn jeg gjør. Det er noen grunnleggende ting om økonomi i avisartikler som går over hodet på studentene mine i blant, derfor er det viktig at de holder seg oppdatert.