Mest aktive brukere »

Kultur.

Motstrøms avislesing i en digitalisert hverdag

AVISKOS. UiB-student Kristina Andrea Nygaard verdsetter det å kunne sette seg ned med en god avis i papirformat. — Mye bedre enn Se og Hør, sier hun og smiler. Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Mens papiravislesingen stuper, lokker mange aviser studentene til seg med rimelige abonnement. Noen studenter ser fortsatt verdien av papiret fremfor nett.

OLE MAGNUS MOSTAD og LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG
Sist oppdatert: 15.02.12 kl. 13.40

– Reklamen på nett er jo til å bli kvalm av, mener Kristina Andrea Nygaard.

Hun studerer utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen (UiB), og abonnerer på Bergens Tidende, og har inntil videre et prøveabonnement på Aftenposten. En av få studenter med avisabonnement, ifølge henne selv.

– Jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som gjør det, sier hun.

Nygaard får støtte fra professor i medievitenskap, Helge Østbye.

– Det har vært en nedgang i avislesingen generelt, og blant ungdom spesielt. Likevel prøver avisene å få akademikerungdom som lesere gjennom studentabonnement, sier han.

Østbye mener få studenter har abonnement, men snarere kjøper aviser gjennom løssalg.

– Sånn sett kan det være fornuftig av avisene å ha studentabonnement, sier han.

– Attraktiv målgruppe

Sturle Rasmussen, direktør for lesermarked i Bergens Tidende (BT), trekker frem studentenes økonomiske situasjon som grunn til deres studentabonnement.

– Vi ønsker å gi denne gruppen en mulighet til å holde BT. Vi har vel et par tusen studenter som abonnerer hos oss, sier han.

Haakon B. Schrøder, kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Playground, mener studenter er en attraktiv målgruppe.

– Det gjelder for de aller fleste bransjer, og ikke bare aviser. De er en unik gruppe som er fattig, men likevel kjøpesterk, sier han.

Schrøder mener studenter og abonnementsaviser hører sammen.

– Studentene er jo opinionsdannende gjennom sin utdannelse. Jeg tror nok BT dermed er den avisen studenter i størst grad ønsker å abonnere på. Den er mer akademisk enn for eksempel BA. Du ser jo at kampen for å komme på trykk gjennom for eksempel leserbrev er hardere der, sier Schrøder.

Samtidig legger ikke BT avgjørende vekt på studentene.

– Vi legger vanlige nyhetskriterier til grunn, så på den måten tror jeg ikke vi tar spesielt hensyn til studenter i sakene våre. Samtidig er studentene er en stor del av byen, og vi tar jo hensyn til det, sier Rasmussen fra BT.

Studier har skylda

UiB-student Nygaard bruker avisene til å supplere og aktualisere pensum.

– Jeg har selv en mappe med avisutklipp hjemme, der jeg samler artikler som er relevante, forteller hun.

Nygaard tror lange skoledager ofte er grunnen til at aviser nedprioriteres.

– Etter en lang skoledag har nok ikke de fleste lyst til å sette seg ned og lese enda mer. Da er det lettere med nettaviser, hvor du i større grad kan velge hva du vil lese. Men jeg ser det ikke helt på den måten, sier UiB-studenten.

Hun bruker like gjerne avisene til avslapning.

– Jeg verdsetter det å sette seg ned i sofaen med en avis. Og BT skriver jo veldig bra, selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer utenrikssaker enn det BT har, sier hun.

Professor Østbye sier seg enig med Nygaard.

—Aviser har den fordelen at man i større grad kan sette seg og lese når man har lyst til å være i fred. Selv bruker jeg nettet mye til å holde meg oppdatert underveis, forteller Østbye.

– Overfladiske nettaviser

Østbye mener på den andre siden at offentlig tilgjengelige arkiver er en klar fordel for nettavisene.

– Vi bruker nettet mye allerede, og på nettavisene er det da bare til å søke opp de artiklene men ønsker. Men det blir jo mer overfladisk enn papiravisene, hvis man for eksempel bruker avisutklipp aktivt i studiesammenheng, sier Østbye.

Schrøders tips til avisene er å jobbe mer med de gode leseropplevelsene.

– Det er det som er papiravisenes store fortrinn overfor nettavisene, som er bedre på hurtige nyheter. På papir er det mer rom for dybde i nyhetsakene, mener han.

 

Styrker læringen med aviser
 

Professor i samfunnsøkonomi, Kjell Erik Lommerud, bruker aviser i alle forelesningene sine.
 

Økonomiprofessoren starter forelesningene sine med å snakke om en artikkel fra Dagens Næringsliv, Aftenposten eller Finansavisen. På den måten mener han at han bryter opp forelesningen og at studentene lettere forstår pensum.

– Fagene jeg underviser i ligger nært til virkeligheten, og da er det synd om jeg ikke skulle bruke avisene aktivt, sier Lommerud.

Han mener det er lurt å trekke inn dagsaktuelle nyheter i flere fagområder.

– Jeg tror det fungerer bra å bruke avisartikler i forelesninger i samfunnsfagene, og jeg tror dette er populært når jeg underviser. Samtidig forstår jeg at denne læringsmetoden ikke kan brukes i for eksempel molekylærbiologi, sier økonomiprofessoren.

Lommerud er usikker på hvor aktivt studenter leser papiraviser.

– De leser hvertfall mindre aviser enn jeg gjør. Det er noen grunnleggende ting om økonomi i avisartikler som går over hodet på studentene mine i blant, derfor er det viktig at de holder seg oppdatert.

Studentabonnement

Pris på helårsabonnement for studenter (full pris i parantes):

  • Bergens Tidende: 995 kr (2799 kr)
  • Bergensavisen: 1118 kr (2369 kr)
  • Dagens Næringsliv: 2125 kr (4250 kr)
  • Aftenposten: 1986 kr (3376 kr)
  • Morgenbladet: 735 kr (1470 kr)
  • Klassekampen: 2520 kr (3289 kr)
     
Avislesing
  • 69 prosent av befolkningen abonnerer på aviser. Det abonneres i gjennomsnitt på én avis per husstand.
  • For aldersgruppen 20-24 år er tilsvarende tall 37 prosent og 0,5 abonnement.
  • 64 prosent av befolkningen leser aviser daglig. De som leser, leser 37 minutter daglig.
  • I aldersgruppen 20-24 år leser 46 prosent av befolkningen daglig. De som leser, leser 20 minutter hver.
BILDER

STUDIERELEVANT. I en mappe har Kristina Andrea Nygaard samlet relevante avisutklipp. — Jeg bruker det til å aktualisere pensum, forklarer hun. Foto: JARLE HOVDA MOE

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.