Å komme eller ikke komme

En pluss en kan fort bli til tre, det har Veronica Maggio fått erfare. Den svenske syngedamen ble mor i høst og kommer nå ut med sitt tredje album. Som mandagsbarnet jeg er, og blant de som har danset over stuegolvet til «Stopp» både en og to ganger, hadde jeg høye forventninger til «Satan i gatan». Og da jeg snurrer plate tar det ikke lang tid før det begynner å svinge.

«Det är fest hos mej i kväll/och hele värden är min». Den særegne stemmen fyller rommet, og andresporet «Välkommen in» peker seg fort ut som en favoritt. Andre potensielle vårslagere er «Vi kommer alltid ha Paris» og «Finns det en så finns det flera», som er fengende til tusen. «Jag vet nästen inget om dej/du vet nästen inget om mej», hvem vet hva våren bringer?

De elleve splitter nye låtene er spilt inn i et knøttlite studio på Östermalm i løpet av siste halvår. Musikken bærer i så måte ikke preg av noe storformat, men det er heller ikke det vi vil ha. Radiohiten «Jag kommer» har rukket å bli en klassiker på jentevors, og Veronica fortsetter med lettbent popsoul i kjent stil, litt mer poppete har hun dog blitt. Noe repetetivt, kanskje, men allikevel fint, fint, fint.

«Det här är verdt att dö for/Jäg tror mitt hjärta blöder». Svunden kjærlighet og tapt vennskap er ikke ukjente temaer innen musikken, men Veronica trakterer de med en egen sjarme, som i «Sju sorger». De svenske tekstene er personlige, men kan stå i fare for å bli litt enkle i lengden. Likevel er det noe over musikken hennes. Det er bekymringsfritt, det er lekent, det er bare ben, jordbær og sprudlende sjampanje.

Veronica var gjestearbeider i Oslo før hun slo gjennom som artist. I sommer skal jeg skrelle bananene mine selv, mens jeg digger «i taxin, i trappen, i hissen, i hallen». «Det handlar om dej/det handlar om mej».