Ambient popkræsj

Den 33 år gamle tyskeren Sascha Ring er bedre kjent som Apparat. Apparat er også kjent som en tredjedel av gruppen Moderat. Passat er en tysk familiebil. (Sascha) Ring'en er sluttet.

Det er ganske vanskelig å forholde seg til ambient elektronikamusikk. Langdryge atmosfæriske komposisjoner med pling-plong og synth med Notre Dame-klang har en tendens til å være fint og kjedelig samtidig — en anmelders verste mareritt.

Gleden er derfor stor når jeg finner ut at «The Devil's Walk» egentlig er et popalbum. Riktignok er det en del Steve Reich-inspirerte loopede strenginstrumenter og Sigur Ros-droning her, men med catchy vokal og relativt tradisjonelle akkordprogresjoner fremstår albumet som trygt plantet i alternativpop-land. Med låter som «Song of Los» og «Candil De La Calle» kan det tenkes at Apparat ønsker og nå ut til et bredere publikum enn han har gjort tidligere.

«Black Water» må også nevnes, mest fordi den høres veldig ut som en downtempo remix av Veronica Maggio's «Alla mina låtar», samme toneart er det også. Spill av låtene samtidig og kos deg gløgg i hjel! Et annet merkelig trekk ved platen er den likheten noen av låtene har til norsk 2004-pop som Magnet og The National Bank.

Som helhet fremstår «The Devils's Walk» som et album uten retningsans, som da nødvendigvis ikke kommer i mål. I platens verste stunder kræsjer popvokalen med det eksperimentelle lydbildet og får det til å virke utdatert og konvensjonelt. Idet selve lydbildet fremstår som kjedelig har Apparat egentlig tapt, det er jo beats- og lydmakeri som er hans styrke, låtene er ikke fengende eller interessante nok til å bære albumet alene.

Men det finnes også lyspunkter, som den skimrende «Goodbye», et samarbeid med Anja Plaschg (Soap&Skin). «Black Water» er også ganske fin, men jeg foretrekker egentlig originalen med Veronica Maggio.

Jeg tror Apparat faller mellom to stoler med «The Devil's Walk» - det er ikke fengende og tilgjengelig nok for poppublikummet, og heller ikke spennende og utfordrende nok for gamle Apparat-fans.