Behagelig vellyd

Gjennom ulike konstellasjoner, mest kjent i trio, er Tord Gustavsen nå tilbake bak tangentene på albumformat. Gustavsen selv sier at musikken hans handler vel så mye om luften mellom tonene, som tonene i seg selv. Og det kan være mye sant i akkurat dét, for sporene bærer tydelig preg av følsomhet og lavmælte harmonier. Like mye vellyd ligger i det minimalistiske. Det grenser til det sakrale, uten at religiøsitet behøver å være et element for opplevelsen.

Når Gustavsen denne gangen har med seg Tore Brunborg på saksofon, legges et ekstra krydder til. Der pianoet, bassen og trommene kunne blitt litt i overkant nakent tidligere, er det fjerde instrumentet i rekken et godt tilskudd. Dog savnes noe brunst – det er tydelig at Gustavsen sitter bak rattet, og trekker trakteringen av saksofonen ned til hans nivå. Med en enda tydeligere blåser i lydbildet kunne utgivelsen blitt hakket mer interessant.

Skiven føyer seg inn i rekken av mer lyriske jazz-utgivelser. På deler av albumet dreier også magefølelsen i retning av Mathias Eick. Noe av parallellene kan nok likevel tilskrives felles musikere – blant annet har tidligere nevnte Tore Brunborg spilt med trompetisten. Likevel er likhetstrekkene tilstedeværende. Det kunne vært interessant med samarbeid mellom disse to. Å kombinere Gustavsens forsiktige pianospill med Eicks talentfulle trompetspill, men med litt mer kraft enn det som vises her. Anse utfordringen som gitt.

Gustavsen og hans trioer, kvintetter og diverse har tidligere trollbundet et vidstrakt publikum. Denne gangen blir det noe kjedeligere, med litt i overkant svake toner på litt for mye av albumet. Ikke at det nødvendigvis behøver å være feil, men denne gangen kan det bli litt vel utflytende for å nå helt opp. Men bevares, mannen er også inne på mye. «Suite», for eksempel, er noe av det vakrere undertegnede har hørt på evigheter. Men det er gjerne slik med utgivelser på det anerkjente plateselskapet ECM – selv om pekefingeren kan rettes mot enkelte elementer, blir det aldri direkte dårlig av den grunn. Snarere tvert i mot.