Det finnes gode og det finnes dårlige dager. Januar innholder altfor mange dårlige dager. Dagene er kalde, gråe, våte og triste. Selv den moteriktige hipsteren tar på seg allværsjakke i januar. Heldigvis finnes det også noen gode dager. Dager der solen skinner, det er tørt på bakken og hipsteren får ta på seg sommerjakken for 2013. Kvintetten i You Say France & I Whistle (YSF&IW) representerer en slik god og solfylt dag.
«Angry Men» er YSF&IWs første album og det følger opp EP-en fra 2010 med samme navn. Selv om dette er bandets første album har de rukket å spille en rekke konserter i Sverige, så vel som resten av verden. SxSW i Austin, Popkomm i Berlin og CMJ i New York er bare noen av festivalene bandet har opptrådd på.
Når YSF&IW først setter i gang med å spille på de 1000 forskjellige instrumentene sine, gjøres det med en barnslig glede, energi og humor. Svenskene minner om britisk 70- og 80-tallsmusikk. Britpop, moderne The Cure, Pulp og post-punk er alle kategorier som bandet passer inn i på et eller annet tidspunkt i løpet av albumet.
YSF&IW åpner den nye platen med tittelsporet «Angry Men». Sporets lengde på knappe 1,5 minutter kan regnes som en tjuvstart og er ikke representativ for resten av albumet. Det er ikke før på albumets andre spor «Attaboy» bandet dundrer ut av startblokkene og begynner for alvor. Det tar ikke lang tid før det rykker i dansefoten og hodet svirrer fra side til side.
Videre føres en inn i en funky, bassdrevet «Spiderweb». Nerden i meg nikker taktfullt med idet tankene flykter til Marvels tegneserie Spiderman. Av andre høydepunkter finner en singelsporet «When Lovers Die», «OMG», og «Where's My Gun?». Sistnevnte er en rolig, nærmest balladeaktig sang.
Med YSF&IW på øret gjør det ikke noe om det er grått ute, for man vil ha en fargeeksplosjon av musikk i kroppen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.