Fravær av kollaps

«Collapse into Now» er R.E.M. sitt femtende studioalbum. Heller ikke denne gangen klarer de å lage noe fatalt som vitner om et band i full kollaps. Etter 30 år i bransjen har R.E.M. igjen laget et bra album som er både personlig og fullt av varierte utrykk. Med seg som produsent har de Jacknife Lee som også produserte deres forrige album, «Accelerate», og på den nye platen finner vi gjesteopptredener av blant annet Patti Smith og Pearl Jams Eddie Vedder.

Når et band som R.E.M. skal lage nytt album er det ofte et problem at en prøver å gjenskape i stedet for å skape nytt. En hiver alle de gamle sangene inn i en trommel for å påføre det egenartede lydbildet og ut kommer en haug med sanger i samme drakt. Denne fellen har R.E.M. styrt unna.

«Collaps into Now» er en god blanding av stadionrock og mer lavmælte sanger som hele tiden er innenfor R.E.M. sitt velkjente lydbilde, men som likevel ikke blir for likt tidligere sanger. Det veksles mellom rolige ballader og energiske rockelåter som på velkjent måte drives fremover av Michel Stipes signaturstemme. De pløyer ikke ny musikalsk mark på denne platen, men de dyrker godt og dypt med sitt eget førsteklasses såkorn.

Det er først og fremst de rolige sangene, for eksempel «Oh My Heart», «Walk It Back» og «Blue», som er de sterkeste og som virkelig setter seg. Sistnevnte, hvor Patti Smith synger, er drivende god. At det er de rolige sangene som utmerker seg gjør at en gjerne må gi platen litt tid, for dette albumet blir bare bedre og vokser for hver eneste gjennomlytting.