Glimrende smakebiter

Etter et år som elektronisk utgivelse, uten et nevneverdig distribusjonsapparat bak seg, relanserte Chasm sin EP «Cacophonic» i fysisk format litt før jul. Nå med en litt bredere satsing, etter sigende fordi den amerikanske manageren Chris Long fikk slått kloa i et promoeksemplar, og skrøt gutta fra Volda opp i skyene. EP-en var kanskje verdt en ny og bedre sjanse enn den ble gitt i første omgang ...

Og skiva fortjente absolutt bredere distribusjon enn først antatt. Med sine tunge gitarer, symfoniske arrangementer og til dels elektroniske lydeffekter som fyll, klarer bandet å skape en atmosfære som får enkelte til å tenke i retninger av band som for eksempel A Perfect Circle. Progressivitet og detaljrikdom er i det minste to karakteristikker som lett kan passe for bandet.

EP-en sine seks spor starter med et introspor på et drøyt minutt, før det dundrer av gårde med «Cacaphonic Kill», som i visse partier også gir assosiasjoner til for eksempel Mew. Dog en noe hardere versjon. Tredje spor, «Canine Revelation», er et roligere spor, med dempede og beherskede vers, før man tar ting opp et par hakk på refrenget. «Specme» fortsetter der «Cacaphonic Kill» slapp, og tankene svinner atter hen til det tidligere nevnte danske indiebandet. Nummer fem, «Effigy», er det noe mer elektroniske alibiet, med passasjer som tidvis like gjerne kunne vært signert Depeche Mode. Avslutningssporet «Embrace» er nok det mest beint fram rockesporet, med antydninger til gode, gamle gitarsoloer og det hele. Likevel ligger det lett elektroniske til grunn, som gjør at bandet likevel skiller seg litt ut i rockejungelen.

Med denne relanseringen får man et lite spark opp med tanke på bandets studioalbum som er ventet å komme i slutten av februar. Og hvis man kan forvente noe av det samme der, kan det bli en riktig så interessant utgivelse. For denne EP-en var absolutt en fornøyelig opplevelse.