Habilt av Hut

Bergensartisten William Hut er nok mest kjent for «Take It Easy», landeplagen fra albumet «Nightfall» i 2006. Som låt oppsummerer den greit Huts diskografi: Melankolsk balladepop og lys, lett gjenkjennelig vokal som supplement. Oppfølgeralbumet «Silent Hum» i 2009 klarte ikke å følge opp suksessen, og mer har man ikke hørt fra Hut de siste årene.

Selv om Hut ikke eksperimenterer særlig på utgivelsene sine, er det likevel et fornyet lydbilde på «The Gathering». Her har Hut kombinert sin tradisjonelle popmusikk med elektronika, til et bra resultat. «There's No Ghost» ble sluppet som første singel fra albumet, og holder et greit nivå. «Salesman» er en låt som viser at Hut har godt av litt mer allsidighet i uttrykket sitt. Moderne elektropop er en sjanger som passer Huts stemme bra.

«Red River Shines» er kanskje sangen med størst hitpotensiale, og har også rom i seg til et godt riff. Ikke at Hut endrer fullstendig stil på dette albumet, men han kjører ikke like safe som tidligere. Det finnes imidlertid nedturer, som i kjedelige «Without You» og 90-tallsballaden «I'm A Libertine». Men rene ballader fungerer også, som i «Love Will Provide», en av de flottere sangene som er utgitt av Hut.

Noe av Huts utfordring ligger i å la vokalen gi sangene særpreg. Tidligere har låtene hans blitt for like hverandre. Hele album med melankoli kan også bli litt for mye av det gode. På «The Gathering» lykkes han rimelig bra med å balansere tungsinn og fløyelsstemme med partier som gir mer trykk. Det ser ut til at Hut har brukt tiden i studio godt, og klart å fornye musikken sin tilstrekkelig. En ny «Take It Easy» mangler, men albumet vil stå seg godt i Huts diskografi og i den norske popverden.