Krystallklar ekstremmetal

Første gang jeg hørte denne platen, hoppet jeg faktisk i stolen. Og jeg var ikke den eneste. På forhåndslyttingen som ble arrangert på Akvariet i Bergen for en stund tilbake, satt tyske turister, innfødte bergensere og inngrodde headbangere alle sammen i vantro over hva de ble presentert.

Om enn på noe varierende grunnlag.

Og det var ikke uten grunn. På «Axioma Ethica Odini», har Enslaved krystallisert retningen de pekte ut på «Vertebra», men der hvor sistnevnte kunne fremstå som noe tynn i lydbildet, har «Axioma» fått fylde av episke dimensjoner. Vikingblodet formelig bruser i bandet igjen! Dynamikken mellom Grutle Kjellsons og Herbrand Larsens forskjellige vokalprestasjoner fremstår ikke lenger som to forskjellige vokalister på samme plate, men som helt naturlige deler av en organisk masse i stadig utvikling.

Larsens rene vokal vokser frem fra avgrunnene som Kjellson skaper med sine brøl, og på grunn av denne kontrasten blir Larsens vokal, om mulig, enda vakrere når den slipper til. Platen drives konstant fremover og endres stadig på forunderlige måter. Black metalens monotoni er et tilbakelagt kapittel hos Enslaved anno 2010. Riktignok har de snust på prog-en ganske lenge, men nå er dette aspektet rendyrket – med svært vellykket resultat.

Det er vanskelig å trekke frem enkeltspor, da helheten og samspillet til de forskjellige sangene er ganske vesentlig, men det siste sporet, «Lightening», skiller seg likevel ut som platens desidert beste spor, med tydelige referanser til gitarist Arve Isdals andre band, Audrey Horne. «Night Sight» er kanskje platens mest overraskende spor, med en ganske lang, balladeaktig innledning og psykedeliske harmonier som sjeldent har fått innpass i ekstremmetallen. Ellers må «The Beacon» nevnes. Dette er kanskje den tøffeste, og sinteste, prog-sangen jeg har hørt på årevis!

Enslaved viser på «Axioma Ethica Odini» at de fremdeles er et av Norges viktigste band - og at den norske ekstremmetallen fremdeles ikke er et beist som kan glemmes med det første.