Lovende takter

Den ferskeste plata ut av den så absolutt mangfoldige musikkbyen vår, Bergen, slippes i disse dager og går under navnet «The Sleeper». Den bergenske kvartetten In Confesso gir med det ut sitt andre album etter den selvtitulerte debuten fra 2009.

Gruppas fullengder nummer to starter rått, men godt, med låta «Sound The Surrender» som er en tilnærmet perfekt låt. Med et svært så melodisk refreng fenger det første sporet og gir lytteren liten tvil om at dette bandet så absolutt har noe å fare med. Det som griper undertegnede fra første stund og som ikke gir slipp før siste låt, «I'm Leaving», er herlige vokalprestasjoner, ledet av vokalist Daniel Fregstads kraftfulle stemmebånd. Den store spennvidden i nevnte frontfigurs stemme, som til tider kan minne svært så mye om en ung Jarle Bernhoft fra hans dager i Span, eksemplifiseres godt på den kontrastfylte fjerdelåta «Gunpoint» hvor nedtonet melankoli står ansikt til ansikt med røffe elementer fra hardrocken.

Videre blir «The Sleeper» ei noe platt plate og enkelte spor, som «Empty Pockets» og «Lay It On Me», blir rett og slett for monotone og like. Tekstarbeidet på In Confessos nyeste plate kan vel heller ikke sies å være det en vil huske denne skiva for. Men ser en bort fra noen flåsete og klisjéaktige lyriske linjer her og der, bærer nevnte vokalprestasjoner denne plata over mållinjen med gode skussmål. I tillegg viser In Confesso en god evne til å plukke med seg biter og deler fra ikke bare én, men flere sjangre, noe som kan minne mye om progrock-stormakten Porcupine Tree. Gruppa fyller metallåtene sine på den ferskeste skiva med fengende, «poppete» og alternative rockelementer som gjør lytteropplevelsen en hel del bedre og gir ikke minst prov på at dette er et band med et stort potensiale.