Lovlig sent løfte

CD-en du nå holder i hendene er et nytt gammelt album, skriver Bruce Springsteen i sin introduksjon av «The Promise». Det som ligger til grunn for platen er overskuddsmateriale fra «Darkness on the Edge of Town»-albumet som kom i 1978. Av de 21 sangene er én spilt inn på nytt, flere har fått nye instrumentspor, og samtlige er remastret og lydjustert.

Det er en soulinspirert og rockete Springsteen vi møter, dette nevner han også selv ved å ramse opp inspirasjonskilder som Elvis, Dylan og Orbison. Altså mye av det som har skapt artisten vi i dag kjenner som The Boss. Det blir et lite gufs fra fortiden som gjør det noe rart å sitte i 2010 og høre på noe som viser vei til sanger som kommer senere, men som allerede for lengst er gitt ut.

Platen innholder en tidlig originalinnspilling av «Because The Night», samt mange andre imponerende sanger, som «Racing In The Street ('78)», «Gotta Get That Feeling», «Save My Love», «Ain't Good Enough For You» og «Talk To Me». Det ruller og går med blåserekker, koring, munnspill og gitarsoloer i klassisk Springsteen-dur.

At det er såpass mange bra sanger på denne platen vitner om hvor genial og hvor legitim manges hyllest til «Darkness on the Edge of Town»-platen er.  Problemet med dette albumet er at det for mange kan falle mellom to vinglende stoler. For den vanlige mann kan platen virke noe sprikende, og gi et inntrykk av rester som ikke var bra nok for originalalbumet, og for den store blodfan er nok mottakelsen så som så, i og med at det meste av materialet har vært tilgjenglig via bootlegs siden «Darkness on the Edge of Town» først ble sluppet. For at platen virkelig skulle vært bra, skulle nok halvpartene av sangene vært spart 32 år til. Nå spriker det litt, både ved kvalitet og musikalsk stil.