Medium hot

Det kribler litt i magen når store band våkner til og rører på seg. Det er hele fem år siden Red Hot Chili Peppers ga ut «Stadium Arcadium», et monsteralbum med 28 spor. Siden den gang har bandet vært oppløst, men nå er de tilbake med færre sanger og noen endringer. På albumet «I'm with you» er gitarist John Frusciante byttet ut med Josh Klinghoffer, som glir smertefritt inn i lydbildet.

California-bandet har denne gangen nøyd seg med 14 sanger, noe som er mer enn nok: De kunne like gjerne sløyfet de fire siste. Åpningssporet «Monarchy of Roses» begynner med et rot av gitar og trommer før lyden former seg til en disko-funk-rytme. Inn glir også vokalen til Kiedis, i form av en hes radiostemme. Tross den negative beskrivelsen låter dette bra, og sporet er et av de sterkeste på platen. Albumet byr også på den solide balladen «Brendan’s Death Song». Sangen har mye sjel, og overrasker med en akustisk begynnelse som gjennom låta bygger seg opp til et kraftig teppe av lyd. «The Adventures of Rain Dance Maggie» viser seg også å være en solid utgivelse, med klassisk Chili Peppers-trøkk.

Noe begynner derimot å skurre med «Did I let you know». Flere av låtene mot slutten virker tamme og det hele blir for slapt. Midt i «Police Station» sovner jeg faktisk på den behagelige sofaen og våkner ikke før siste tone er spilt. Jeg spoler tilbake og finner ut at jeg ikke gikk glipp av noe stort. Når hele platen avsluttes med «Dance, dance, dance» sitter jeg igjen med et skuffet ansiktsuttrykk.

At tekstene ikke er av det mest poetiske slaget vil nok ikke den hardbarka fansen bry seg om, siden bandet har beholdt den klassiske RHCP-sounden. Dette er mye takket være stemmen til Kiedis, som høres uforandret ut, til tross for at han nå er i 50-årene. Totalt sett streber bandet etter å beholde den unge given, noe som resulterer i flere sterke låter vi kommer til å høre mye av.