Monotont hotellopphold

Nei, takk og pris, dette er ikke en re-issue av de svenske heltene i Europe sin noe ukjente første singel, «Seven Doors Hotel», men den nyeste skiva fra det norske bandet som går under samme navn – og heldigvis har hovedstadsgruppa ikke hentet mye inspirasjon fra de langhårede 80-tallsheltene.

Men på en annen side, kanskje det hadde vært en idé, for denne noe søvndyssende orgelrocken er ikke mye å skrive hjem om. Helt fra første låt på «The Overlook» er det ikke mye nyskapende eller originalt å ta fatt i. Plata kjører avgårde fra «El Cerrito», svinger innom den noe fengende «Reasons For Treason» før den til slutt parkerer stillferdig og uten å tiltrekke seg mye oppmerksomhet med låta «Glue (To Be With You)» – uten at noe av låtene fester seg som lim på hjernebarken. Den monotone lyden, de lite utfordrende arrangementene og den til tider uengasjerende og flate vokalen gjør at denne skiva blir hengende, som så mange andre, midt på det velkjente treet.

Sett bort fra ni rimelige oppskriftsmessig korrekte country/rock-låter prøver SDH seg med to noe mer lavmælte nummer, henholdsvis «Gospel Music» og «Nothing Wrong», uten at det tilfører skiva noe mer lekent og sprekt.

Det skal, naturligvis, tas med i betraktningen at skiva befinner seg innenfor en sjanger som ikke er videre kjent for å fornye, utvikle og utvide horisontene. En sjanger hvor det er legitimt, ja nesten en uskreven regel, det å følge den samme «gode», gamle oppskriften. Denne velkjente oppskriften følges og av kvintetten fra henholdsvis Lakselv, Tønsberg, Sjøholt, Åraksbø og Bygland, og bryter nok herved ingen countryregler med det første.

Om du gjør et bildesøk av ordene «Seven Doors Hotel» i sjefen av alle søkemonitorer, Google, får du opp en god haug bilder av lekre, langhårede, svenske Europe-pojker i stram spandex. Og jeg tror ikke jeg tar helt feil når jeg spår at det ikke kommer til å endre seg med det første.