For moro skyld

Det er lenge siden Lars Håvard Haugen ble opplest og vedtatt som en av Norges desidert beste gitarister. Enda lenger har han stått delvis i skyggen av storebror Aslag Haugen i bandet Hellbillies. Nå har tiden kommet for å trå ut av skyggen og fullt ut briljere på egen hånd. Med albumet «Six Strings And The Truth» leverer Lars Håvard Haugen første soloplate.

Det er liten tvil om at dette er et sideprosjekt for Haugen. Suksessen med Hellbillies er uungåelig, noe som gjør dette utelukkende til en kanal å få ut egne ideer som ellers ikke kommer frem, i tillegg til å fylle tiden som kom etter storebror Haugens skade og påfølgende Hellbillies-pause ett år tilbake. Som Lars Håvard selv sier til Aftenposten: «Jeg har alltid visst at jeg skal gjøre dette, [...] som jeg mest av alt har laget for egen del».

Med Kyrre Sætran på bass og Trond Augland på trommer leveres det et ni spor langt album med instrumentalrock, som løses på en særegen Haugen-stil. Spennvidden er tidvis stor – fra det tydelig bluesinspirerte åpningssporet «A Walk In The Park», via den seige countryrock-låta «The Drone» til den akustiske, nærmest Bjørn Berge-aktige «All Alone». I tillegg må det vakre avslutningssporet «Closing Time» nevnes, det innbyr virkelig til ettertanke. Selv om veien tilbake til Hellbillies tidvis er kort, er det noe umiskjennelig haugensk over det hele. Han har sin egen signatur, uavhengig av hvilken sammenheng han spiller i.

Det er liten tvil om at Haugen vet hva han driver med. Med «Six Strings And The Truth» leverer hans lekne fingre fengende riff som få, om noen, her til lands klarer å matche. Melodiøst hele veien. Når det er sagt, er dette mest en «oppvisningsplate». Skiva er først og fremst for spesielt interesserte, og da spesielt gitarinteresserte. En kreativ seier for Haugen, men ingen kommersiell seier.