Nydelig nerdefunk

Etter tapet av saksofonist Sigurd Køhn i Thailand under tsunamien i 2004, ble det nesten stille fra The Real Thing. Med den Oslo-bosatte engelskmannen Dave Edge som erstatter er de endelig tilbake. Den niende platen i rekken viser at de gamle taktene ikke er glemt.

Jazz-funk rytmene er der umiddelbart, og Edge markerer seg med sin svingende saksofon i tittellåten. «The Endless Stream» setter en forførerisk stemning, mens «Pickin' Chicken» får danselysten til å rive i føttene. Det er neste umulig å sitte stille når nerde-funken er på sitt beste. For det er unektelig en litt nerdete følelse over platen som fremmes ytterligere av låttitler som «Silly Hat Walk» og «New Swede Blues».

Når føttene har fått varmet seg akkurat nok, slår det forventede avbrekket inn. «This Spring» setter stemningen med en myk saksofon som rett ut fra en fin restaurant eller sene kvelder på en røykfylt jazzbule, hva enn man foretrekker. «Samba de Olsson» skifter igjen territoriet med sine latinske rytmer. Paul Wagnbergs avslutende låt er platens mest fengende. «Wimbo Wa Jua» (Swahili for Solens Sang) forteller om harde tider og lange veier der hatten holdes høyt til slutt. Låten er samtidig platens største klisjé, uten at det blir til hindring.

Variasjon fra låt til låt er stor, men sammenhengen er der. Ensemblet behersker de forskjellige stilartene mesterlig. Tempoet i noen av låtene minner om George Benson tidlig i hans karriere, spesielt platen «It's Uptown». Inspirasjon fra Sonny Rollins sin saksofon og Jimmy Smiths Hammond B-3 er og klart tilstede.

Platen er preget av et sammensatt lydbilde i retrostil med moderne hooks. Bandet som i følge seg selv aldri går av scenen i tørr smoking er tilbake på sporet med en blanding av jazz, blues, soul, funk og swing som en vanskelig går lei av.