Plaster på såret

Den første gangen jeg hørte The Antlers’ forrige album, «Hospice», følte jeg at jeg hørte noe viktig. Kirsebærtrærne rundt Lille Lungegårdsvann hadde akkurat sprunget ut i blomst og Bergen var på sitt vakreste. Plata fylte hele hodet. Jeg ble forelsket. I bergensvåren og i The Antlers. Ikke ved første lytt, kanskje, men ved fjerde, muligens femte.

Nå, to år etter «Hospice», serverer Brooklyn-trioen en litt mer tilgjengelig plate. Lydbildet på «Burst Apart» er mindre støyende, vokalen mindre innpakket, melodiene ikke like svevende og totalinntrykket en tanke mer håndgripelig. Denne nye, mer umiddelbare innpakningen viser seg å være både en styrke og en svakhet. At musikken er tilgjengelig er jo fint; «Burst Apart» trenger ikke like mange lytt før den modnes og de musikalske fruktene kan høstes. Melodiene er forståelige og munner ikke ut i ubegripelig flinkis-støy som mye av dagens «smarte» musikk kan ha en tendens til å gjøre.

Samtidig er det noen få baksider av vi-gjør-oss-mer-tilgjengelige-medaljen. Der forgjengeren var gjennomgående hjerteskjærende, brutal og sårbar, fremstår liksom ikke «Burst Apart» som like ekte. «Hospice» var et åpent sår som aldri gror. Denne ekteheten, i den grad den kan veies og måles, finnes det mindre av på «Burst Apart».

Men fortvil ei, det er fortsatt like øredøvende vakkert: Vi får bandets velkjente sørgesynth, hjerterytme-tromming og Peter Silbermans tilbaketrukne, men akk, så febrilske vokal. Hans etterhvert karakteristiske spøkelsesfalsett og ulekoring à la Efterklang dukker opp på både førstesporet «I Don’t Want Love» og hypnotiske «Hounds», som også akkompagneres av nydelige blåsearrangement. Poetisk vakre «Corsicana», med sitt nydelige, sommerlige fingerspill, blir etterfulgt av det magiske sistesporet «Put The Dog To Sleep», som på en elegant måte balanserer hårfint på grensen mellom storslått og stadionfarsott.

Kirsebærtrærne rundt Lille Lungegårdsvann står i full blomst. Bergen er på sitt vakreste. Da gjør det ikke lenger like vondt å tenke på at jeg gikk glipp av konserten med The Antlers på Landmark i fjor vår. «Burst Apart» er et utmerket plaster på såret.