Mest aktive brukere »

Musikk.

Platt indiepjatt

CHRIS RONALD HERMANSEN
Sist oppdatert: 06.10.10 kl. 01.27

«Majesty Shredding» er Superchunks niende fullengder (i tillegg også deres første utgivelse på ni år), og for øvrig undertegnedes første bekjentskap med indierockerne fra North Carolina.

Jeg ble først betatt av det fengslende coveret som projiserer ensomhet: en lengsel og søken etter en begrunnelse for egen eksistens – min umiddelbare konnotative tolkning kunne ikke vært mer på viddene.

Vokalist Mac McCaughan proklamerer allerede i første spor at han og hans ensemble «is digging for something», og tekstlinjen oppsummerer kort hva man sitter igjen med etter endt gjennomlytting: en slags uvisshet over hvem Superchunk ønsker å nå ut til.

Albumet fremstår gjennom alle de 44 minuttene som et billig lappeteppe av elementer fra mer gjennomførte indie-anere (Arcade Fire, Built To Spill). De fleste låtene består av velprodusert powerakkordmasturbasjon med intetsigende gitarsoloer, alle med så likeartet oppbygning at monotonien gjør at sporene fusjonerer. Det eneste som skiller låtene fra hverandre er refrengene, hvor virkemiddelet gjentakelse gjennomsyrer produksjonen, noe som gir særdeles ubehagelige vibber til Melodi Grand Prix Junior, («Crossed wires / Crossed wires» x 7).

Laura Ballance på bass til tross (en bassgitar er som kjent det mest sexy en kvinne kan ikle seg): «Majesty Shredding» høres ut som The Gaslight Anthem uten Bruce Springsteen som står i bakgrunnen med en hånd klappende på skulderen, som Coheed and Cambrias sytete vokal uten den påfallende poetiske oppbygningen, som Panic at the Disco uten emoneglelakken, og som et kommersielt Jane's Addiction uten følelsen av å være omgitt av kaldt jern.

Platen anbefales for en dag på stranden hvor man trenger musikk som kan stå på i bakgrunnen uten å påvirke noen av de tilstedeværende, på en joggetur hvor du ønsker å glemme det faktum at du heller burde vært på lesesalen, når du er i sinnsstemningen lik den du befinner deg i når du ser en Hollywood-kalkun på kino.

Majesty Shredding er tre kvarter du aldri får igjen, men noen ganger kan det være deilig å bare gi faen.

Superchunk
«Majesty Shredding»
(One Four Seven Records/Tuba)

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.