Poptalent i tvangstrøye

Jonas Alaska har tilsynelatende gjort alt riktig.

Han har latt seg inspirere av noen av musikkhistoriens storheter og laget en rekke gode, varierte poplåter. Han har fått med seg noen av Norges mest anerkjente musikere og produsenter på debutplaten sin. Akustisk gitar, orgel, skranglete honky tonk-piano, banjoklimpring og litt munnspill utgjør tilsynelatende et svært passende bakteppe for den Dylan/Lennon-aktige stemmen og fraseringen hans. Likevel føler jeg ikke at platen fungerer, jeg kjeder meg.

Jeg vil ikke bestride at Jonas Alaska er en låtskriver med teft for den gode poplåten. Den fengende up-tempo radiohiten «In the Backseat» er egentlig bevis nok. Et annet høydepunkt er den nydelige balladen «Aberdeen». Det at han står med beina trygt plantet på skuldrene til fordums storheter som John Lennon, Bob Dylan, Neil Young og Paul Simon er heller ikke et problem i seg selv, de fleste låtene er snekret godt nok sammen til å stå oppreist på egenhånd.

Hvorfor dette albumet ikke engasjerer går opp for meg i møte med en skjult bonuslåt på slutten av siste spor. Her presenterer Alaska en genuint lystbetont og kreativ tolvtakters blues på drøye 40 sekunder, som gir inntrykk av å være spilt inn på en kassettspiller etter at produsentene Even Ormestad (Jaga Jazzist) og Thom Hell har gått hjem for dagen. Lydbildet og produksjonen, som på store deler av platen oppleves som dødt og lite dynamisk, kalkulert sekstitallsaktig, gjenopplives i et spontant slidegitar-orgel-trommedrønn – ikke ulikt noe man kan finne i Dylans «Highway 61 Revisited».

Alaska leverer her også den eneste tekstlinjen på platen som virkelig er verdt å sitere: «If I'm in love with my television/that's my decision/you can try to teach me what's dumb and what's smart/but I got to leave you now, MacGyver's 'bout to start». Dette kan jeg relatere til.

Det åpenbare poptalentet Jonas Alaska bør vrenge av seg tvangstrøya og la kreativiteten og spillegleden farge tekster, musikk og produksjon, ellers blir selv den mest vellagde poplåt dørgende kjedelig.