Revenge of the Nerds

Det tyske, velsmurte elektromaskineriet Brandt Brauer Frick består av henholdsvis Daniel Brandt, Jan Brauer unt Paul Frick. De tre har siden 2008 gitt ut flere EP-er, og tiden er nå moden for deres debutalbum – «You Make Me Real». Med bakgrunn fra både house og klassisk er ikke resultatet av deres kooperasjon direkte overraskende, men likevel imponerende.

Trioens soundfundament ligger i forholdet mellom de orkestrale bestanddelene og det elektroniske housepregede resultatet som vokser fram av disse. Tyskerne trakterer instrumenter som i utgangspunktet hører hjemme i klassisk musikk, og presser dem for all den groove og rytme de kan. Resultatet blir svært organisk og overraskende energisk; sjeldent har beskrivelsen levende vært mer på sin plass. Debutplaten er progressiv, og etter snaue 50 minutter har lydkunstnerne tatt lytteren med på en begivenhetsrik ferd, hele tiden preget av forholdet mellom det skolerte og det uskolerte i sounden. Klassiske elementer presenteres i en klubbvennlig innpakning – en velfrisert, skoleuniformert nerd som kongen av gulvet – det hele er paradoksalt, men svært innbydende.

Å kalle Brandt Brauer Fricks sound for unik er fristende, men tyskerne har flere brødre og søstre som i alle fall beveger seg innenfor samme kommunegrense som deres egen elektronika befinner seg i. Tittelsporet «You Make Me Real» mangler bare jazzvokalen til Beth Gibbons for å være en Portishead–låt, og norske Ost og Kjex er også inne på analog/digitalkombinasjonen som debutantene her framviser.

Debuten er et støvete, knitrende album som gir meg lyst til å danse. Hadde tidsmaskinen vært et bekreftet faktum hadde jeg mistenkt noen for å ha sendt Four Tet tilbake til 30-tallet for å lage et album med det som var tilgjengelig av instrumenter. Det er intet mindre enn særs imponerende å skape denne formen for drivende energi av nesten utelukkende analoge instrumenter. For en introduksjon til dette inspirerende lyduniverset anbefales trioens video til låten «Bop».

«You Make Me Real» er et nydelig stykke eksperimenterende elektronisk musikk som kan lyttes til i lang tid. Den er alltid kompleks, uten å gjøre lytteren perpleks. Jeg savner lite her, bortsett fra større variasjon sporene mellom. Dette er et ensemble det blir spennende å følge videre.