Seier med bismak

Historien er ikke nådig med (sang)vinnerne av talentkonkurranser i Norge. Kjartan Salvesen, Jorun Stiansen og Glenn Lyse har ikke klart å replisere sine Idol-seire i kommersiell suksess. Verre, de har ei heller gitt ut noe verdt å lytte til. Som talentvinner blir man gjerne stuet inn i en klissete popgenre ikke alle har forutsetninger eller ønske om å være en del av. For X-Faktor-Hans er historien imidlertid annerledes. Bare det å ikke vinne erkekommersielle Idol og heller få rimelig frie tøyler av Sony Music som X-Faktor-produkt, er et steg i riktig retning. Og «Victory Today» er et bra album, finpolert og stabilt. Gjennomprodusert, om du vil, men her er det så positivt ment som det får blitt.

«Moments» er allerede gitt ut, men det spørs om ikke «Convertible Candy»(allsangmateriale og like verdig singellåt som «Moments»), «You And I» og «Too Long Now» hadde vært like verdige en singelutgivelse. I «Hoochie Coochie Man» kommer også country/bluesen med sørstatsfaktene frem – den ordinære, ektefølte følelsen man gjerne forbinder med blues-sjangeren. Tittelsporet «Victory Today» er nok albumets svakeste, men er i seg selv ikke så alt for ille, den heller. Her er så mange flotte låter. I dette selskapet skiller den seg likevel ikke ut på et positivt sett.

Det som virkelig trekker ned inntrykket er talentet selv. Bollandsås treffer tonene, men ikke så mye mer enn det, og legger seg på et veldig monotont nivå. Vokalprestasjonene imponerer generelt ikke, og får en til å lure på hvorfor en stemme med slik manglende dybde eller særpreg kan vinne en mangesidig talentkonkurranse. Bollandsås er i sitt rette element, men elementet er samtidig for stort til at han håndterer det. Som låtskriver er han en fin tilvekst til blues-Norge, men i fremtiden er det å anbefale at han lar stemmesettingen bli gjort av andre.