Simplistisk storhet

Utenfor vinduet på andre siden av rommet blåser det. Vinteren banker på med ulende lyder og ber om å komme inn. Inne tennes det lys, romslige kopper med varme remedier fylles til randen og kulden der ute glemmes et lite sekund. Det er ikke vinter, ikke helt enda, og den uungåelig mørke årstiden utsettes enda litt med «Days» av Real Estate surrende i øret. Sommerlig, lett og munter.

Denne upåklagelige munterheten gjør at det ikke er mye den famøse, kritiske fingeren peker på når det gjelder New Jersey-gruppas andre fullengder. Når det er sagt, så må en si at det er en meget trygg plate i den forstand at det ikke tas mange store sjanser. Det er mykt, rolig, rett frem på alle måter – men at det fungerer er det ikke noen tvil om.

Den amerikanske kvintetten kan tilby nedstrippede, harmoniske låter med full reverb på gitaren og rolige visper som stryker lett mot trommeskinnene, og med det får en mange knagger, referanser og assosiasjoner servert med denne skiva. Med sin lette, lekne stil har en ikke vanskelig for å la tankene drifte av gårde i retning sekstitallsfavortitter som John, George, Paul og Ringo eller new wave-heltene i The Cure. Videre kan plata fort minne mye om Sheffields store sønner, Arctic Monkeys', roligere materiale. Selv med alle disse knaggene å henge de ti låtene på, skaper Real Estate sin egen vri på det.

Assosiasjoner og digresjoner til side, Real Estate gjør et godt stykke musikkarbeid med «Days» og gir 41 og et halvt minutt med særdeles gode lytteropplevelser. Og selv med sitt enkle lydbilde bestående hovedsaklig av grunnpilarene i rocken, gitar, bass og slagverk, er det uttrykksfullt, emosjonelt og lett å like. Nytes både alene og i godt selskap.