Skranglete ska

Razika er de tilsynelatende tøffeste jentene. Det er ikke tilfeldig at navnet på debutalbumet deres bygger på The Aller Værste-forløperen Program 81. Allikevel har de uten tvil vært de triveligste jentene i klassen. Og vel er de unge, men allerede i 2008 var bandet representert på den bergenske samleplaten «Opplett».

Debutalbumet «Program 91» åpner med «Youth», som er nokså toneangivende for resten av låtene – både rytmisk, melodiøst og vokalmessig. Likevel kommer de seg unna med å bruke store deler tekstlig sjarm og litt musikalsk lekenhet. Platens mest kjente sang om å ha vondt i hjertet når man mister jomfrudommen setter rammene for det tekstlige innholdet gjennom låtene: de fleste av tekstene er dønn ærlige ungdomsskildringer om kjærlighet, med små hint av seksualitet og festing her og der. Razika har blitt noe feilaktig stemplet som norsk punk, men låtene her høres mye mer ut som søt indiepop – dette er spesielt den solide feminine vokalen i «Aldri» eksempel på. Vokalmessig er det ellers flere likheter med oslobandet Norma Sass på en del av låtene.

Sangene veksler mellom norske og engelske tekster om ungpikefølelser og dramatikk, og de med norske tekster fremstår som hakket mer sjarmerende – bergensdialekten er et bedre stilmessig grep for dette bandets del enn den tildels middels engelskuttalen. Sjangermessig legger en del av disse låtene seg i det upolerte ska-landskapet, med tilstrekkelig skranglete produksjon og The Aller Værste-aktige rytmeseksjoner. «Middelalder» er, med sitt noe cowboyliknende riff og rask vokal, perfekt for en svett danserunde. «Walk in the Park» er imidlertid sangen som skiller seg mest ut på hele albumet. Det er en rolig og lidenskapelig ballade om uoppnåelig kjærlighet (naturligvis).

«Program 91» er et relativt solid album med nostalgiske tilbakeblikk på barnslig, ung og naiv, og eventuelt uopplevd, kjærlighet. Det er et nesten klisjéaktig sommeralbum, og mange kommer nok til å lytte seg gjennom de neste månedene med disse låtene på øret.