Bjørn Torske kommer opprinnelig fra Tromsø og har tidligere samarbeidet tett med Røyksopp. Dette er hans fjerde album i rekken, og det andre albumet som er utgitt av selveste Smalltown Supersound, som for øvrig huser flere av Norges ledende kunstnere innen elektronika. La oss håpe de fortsetter samarbeidet.
For albumet er smidig og dansbart. En gjennomtenkt sammensetting av låtene gjør at det oppleves svært positivt. «Kokning» er en velskrevet novelle, men når man gjerne skulle hørt flere vågale grep, holder kandidaten seg til det trygge og til tider litt for enkle.
En akustisk gitar danner en form for melankoli i det den kryper opp langs (lyd)veggen på den mørke og bløte bakgrunnen av tordenskyer som figurerer i kulissene. En tungsindig stemning preger albumets første låt og blir med det en del av inngangsbilletten på Torskes «Kokning».
Heng deg ikke opp i tyngden. Dét, for å få frem hvor bra albumet er satt sammen. Som nevnt er sammensettingen en del av suksessen. «Bryggesjau» gjør at rytmen begynner å ta tak i kroppen. Overgangen fra tilbakelent «koselektronika», går over det noe sarte «Gullfjellet», før ironisk omfavnende «Langt fra Afrika» (som gjerne kunne ha vart enda lenger), med sine perkusjon-rytmer gir den oss begynnelsen på «Kokning»-klimakset.
«Bergensere» er, sammen med «Nitten Nitti», platens absolutte gull hva dansing angår. Låtene er drivende, dansbare og har en sound som kan holde enhver diskoprins(esse) gående i mange timer. Man kan nevne ulike undersjangere i fleng, men uten at det nødvendigvis kan beskrive så mye mer av musikken i dette tilfellet. Torske driver trolig en slags skattejakt etter nye lyder i komposisjonen sin. Det gjør at hans spesielle lydbilde er behagelig å bare lytte henførende til.
«Kokning» nytes best slik: Tenn noen levende lys, åpne en ung merlot, finn frem noen ekstra puter, sett frem noen kanapeer, inviter gode venner, sett på «Kokning». Du har nettopp laget din egen private lounge hjemme i stuen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.