Solid fra enslig Egil

Bare så det er sagt med én gang: Bare Egil Band er ikke seriøs musikk. Egil Hegerberg deltar i det som er av moromusikk i Norge, men her er det bare Egil selv som spiller, synger og skriver tekstene. Og tekstene er kanskje noe av det mer seriøse man kan finne. «Norge på kryss og tvers» innleder med en hyllest til bærumsordfører Odd Reinsfelt («Takk skal du faen meg ha! Det du gjør for kommunen er bra») og fortsetter med betraktninger om næringspolitikken i Askim og Kongsberg. Hva skal skje med Askim, kommunen som har basert all inntekten på glavaindustrien? Den kan jo ikke vare evig, sier Egil, og kaller kommunen gjerne arrogant i samme slengen. Herlig.

Dette er volum 1, og Bare Egil rekker ikke over hele landet på disse to diskene. Dette er et livealbum, og alle sangene utenom coverlåtene handler om stedene han drar til. Han konsentrerer seg om området rundt Oslofjorden på disk 1, og på disk 2 har også coverlåtene fått sin plass. Balladen «Wannabe» av Spice Girls er uventet flott, reggaeversjonen av Prodigys «Firestarter» likeså. Sammen er de noe av det ypperste Hegerberg har levert på coversiden siden han sammen med resten av Hurra Torpedo spilte «Total Eclipse Of The Heart» på vaskemaskiner og tørketromler. «Snakke Litt» av Admiral P er derimot like ille som originalen. Det kan tilgis, for i prøv-og-feil-universet til Bare Egil Band er det bedre med to rette og én feil enn den gylne middelvei.

28 sanger er mye til å komme fra denne kanten, og Egil har selv unnlatt å ta med flere av sangene han ikke følte var godt nok improviserte til å komme med. Da er det betryggende at det meste av det som blir levert er veldig bra. Bare Egil Band har med «Norge på kryss og tvers» skapt flere sanger som kan gå inn som vorspielerstattere når alle er lei av å spille «Arne». Og bra er det.