Solid og variert

Emmerhoff & The Melancholy Babies er et av de bergensbandene som tilsynelatende alltid har vært der. Plakater av bandet har stadig hengt rundt om i byen. Det er alltid en konsert med dem på Garage. De har nærmest blitt absorbert og blitt en del av Bergens bybilde. Berømmelsen har dessverre ikke strukket seg særlig utover bygrensene. Litt trist, for bandets tidligere utgivelser har vært gode, jevnt over: Godt utført, småpsykedelisk og mollstemt countryrock, som strengt tatt burde ha slått bedre an.

På «Where The Pale Light Creeps» har Emmerhoff & The Melancholy Babies utvidet sin musikalske horisont. Inspirasjonskildene er mange, og man hører i større grad enn før partier med trekk fra 70-talls progrock, andre ganger dronende og vindskeiv psykedelia. Til tider varieres det med monumentale partier, hvor lyden males med lange, brede strøk utover et svært lerret – især på avslutningssporet «The Space Beyond». Men selve fundamentet, grunnmuren i musikken til Emmerhoff & The Melancholy Babies, består stadig av countryinspirert rock, à la Calexico eller 16 Horsepower, som sender tankene til gamle amerikanske westernfilmer, staute kaktuser, brennende sol og en stadig eim av tequila.

Albumet er preget av fortreffelig instrumentering, fra start til slutt. Da især sologitararbeidet, som er særdeles finstemt og uttrykksfullt, med perfekte valg av lyder og effekter. Vokalen er upåklagelig, rolig og avbalansert. I det hele tatt har man med et veldig godt balansert stykke musikk å gjøre, og det blir aldri kjedelig, slik bandets tidligere album til dels kan ha vært. Det varieres stadig mellom melodiøse ballader, mer sprelske up-tempo-låter, og svevende og repetitive instrumentelle partier. En bra variasjon mellom mindre umiddelbart tilgjengelige låter, med godt timede pustehull, slik at man beholder interessen, og ikke slites ut.

Vi får håpe at det er dette albumet som sender Emmerhoff & The Melancholy Babies videre ut i verden – det fortjener de virkelig.