St. Paddy's på øret

Det er ganske enkelt umulig å ikke bli i godt humør når keltiske toner møter amerikansk punk, så fra første stund er Dropkick Murphys' syvende album på rett spor. Åpningssporet «Hang 'Em High» setter standarden med sekkepiper, fløyter og hurtig tempo. Man får rett og slett lyst på Guinness–øl, sommerdager og en vennlig slåsskamp. Denne stemningen opprettholdes helt til siste låt, den tradisjonsrike «The Irish Rover».

Arbeiderklassestempelet de irske gladguttene har fått vedlikeholdes på denne plata, gjennom for eksempel «Take 'Em Down», «Memorial Day» og den fabelaktige «Peg O' My Heart», hvor de får besøk av sjefen av arbeiderklassemusikk; Bruce Springsteen gjør en solid innsats som gjestevokalist. Hovedsakelig går «Going Out In Style» i kjente, harde Boston-irske punketoner, men Dropkick Murphys finner også tid til å roe litt ned i «Cruel», «Broken Hymns» og «1953».

Tekstuniverset kretser rundt fortellinger om triumf, tragedie og feiring. Vi følger livshistorien til nylig avdøde Cornelius Larkin, og dette er en vinkling som passer i irsk fortellertradisjon. Et liv fylt med vennskap, alkohol, krig, kjærlighet og død er et meget godt tekstuelt startpunkt for et band som Dropkick Murphys, og det fungerer bra her. Musikalsk er det den kjente, velsmakende oppskriften som er brukt på de seks foregående Dropkick-albumene, men med spennende krydder i form av «The Boss» og noen andre solide gjesteopptredener.

Og for de som måtte være bekymret – albumtittelen «Going Out In Style» signaliserer ikke slutten for Murphys. De vil være tilbake. Og, som på denne platen, vil det være nøyaktig samme sound også på den. Dropkick Murphys kjenner sitt publikum så godt at de ikke tør gjøre annet enn å holde seg til sitt eget hjørne av musikkverdenen. Og bra er det, for dette er ganske enkelt god underholdning.

17. mars er St. Patrick's Day. Men med Guinness–øl i ene hånden, Jameson–whiskey i den andre og «Going Out In Style» i spilleren, kan man gjøre hver dag til sin egen veldig, veldig fine St. Paddys-dag.