To steg fra innertier

Nesten på dagen ti år etter debutalbumet «Känn ingen sorg för mig Göteborg» ble sluppet, er Håkan Hellström tilbake med sitt sjette album, «2 steg från Paradise». Med tidligere singler som «Kom Igen Lena!» og tittelsporet fra det tidligere nevnte debutalbumet, «Känn ingen sorg för mig Göteborg», har han etter hvert blitt en særdeles populær mann, ikke bare hjemme i Sverige, men også i Norge og resten av Skandinavia. Denne gangen er det «Saknade Te Havs» og «River I En Vacker Dröm» som er førstesingler, singler som har glidd rett inn på toppen av svenske hitlister.

Musikalsk sett fortsetter Hellström i det samme landskapet som har gjort ham godt tidligere. De lett skranglete kassegitarene som lirer av seg poptoner i såvel akkorder som solospill, og den umiskjennelige såre vokalen til hovedpersonen selv er ikke til å ta feil av. Inspirasjonen fra band som The Byrds og The Stone Roses, samt The Smiths og Morrissey er fortsatt hørbar. Likevel virker det som at han har blitt eldre og stadig vokser opp, noe som setter sitt preg på lydbildet (akkurat det er vel muligens et godt tegn, all den tid mannen har blitt 36 år, og fått seg både dame og to barn siden den spede begynnelse i 2000). Om ikke det er mer filosofisk og melankolsk, virker han i det minste roligere og tryggere. Skiven åpner sterkt med «Det här är min tid» og «Saknade Te Havs», som kanskje er de beste sangene på albumet. Drømmende gitarer og den noe desperate vokalen gjør dem til potensielle Håkan-klassikere. Den andre singelen «River i en vacker dröm» og tittelsporet «2 Steg Från Paradise» er også av platens høydepunkter.

Dette er definitivt ingen skive som vil gjøre fansen skuffet. Snarere tvert imot – et lettelsens sukk vil bre seg over eksisterende fanskare, i tillegg til at flere trolig vil komme til. Det eneste som savnes er litt mer av det som ikke bare er god lyd.