Straight outta Stureplan

Det er bare til å si det med en gang. Få, om noen, kan måle seg med Swedish House Mafia akkurat nå. Trioen Steve Angello, Axwell og Sebastian Ingrosso har allerede herjet i club-miljøet en god stund allerede på hver sin kant. Nå har de tre DJ-ene fra Söta Bror slått seg sammen til et team som virkelig kan legge hele verdens elektroniske musikkscene for sine føtter. Og de er på god vei allerede. På «Until One» er det beste samlet, både fra deres respektive og felles historie.

Man trenger ikke se lenger enn til sporlisten for å se betydningen deres. Her listes det opp den ene gjesteartisten etter den andre. Laidback Luke. Benny Benassi. David Guetta. Pharrell Williams på vokal. Litt fra MGMT her, og en remiks av Coldplay og Daft Punk der. Nok av godsaker for enhver som i det hele tatt har vurdert å bevege seg i retning av denne delen av musikklandskapet, og du er bare en bytur unna å dra kjensel på store deler av skiva.

Heldigvis er det ikke bare navnene som er gode på denne skiva. Du har «One» med nevnte Pharrell, som vel er sporet som delvis gjorde gutta mainstream. Du har «Miami 2 Ibiza» med Tinie Tempah. Miksen mellom «Leave the World Behind» og «Nothing But Love», som selv er to sterke låter, er intet mindre enn glimrende. Alt i alt flere sterke spor.

Litt av problemet til Swedish House Mafia er dog at mixtapes som dette fort faller gjennom i albumformatet. Det funker rett og slett bedre på klubben enn på stereoanlegget hjemme. Det blir for sømløst til at man fullt ut takler 24 spor og nærmere halvannen time sammenhengende. Sånn sett hadde en begrensing til utelukkende radio edits tjent formatet bedre, og gjort gjennomlyttingen lettere. Samtidig må man ta utgivelsen for det den er. Tanken er definitivt ikke å gi deg noe å kose deg med hjemme i sofaen. Med det tatt i betraktning, er dette ikke noe å kimse av.