Mest aktive brukere »

Musikk.

Syndig likeverd

Tekst: LARS FINBORUD
Sist oppdatert: 01.02.12 kl. 11.25

Et lykketreff: Amnesty International og Bob Dylans første plate ble født samme år. Med det man med Dylans ord kunne kalle «a simple twist of fate» har dette sammentreffet ført til at et stort antall verdensstjerner har spilt inn nye versjoner av Bob Dylans låter. Platens inntekter går selvsagt til Amnesty.

Albumets 73 låter er tilfeldig fordelt på fire CD-er. Artistene kommer fra alle slags kriker og kroker av populærmusikken: Queens of the Stone Age, Pete Townshend, Miley Cyrus, Elvis Costello, Adele, My Chemical Romance og Sting er et slags representativt utvalg.

For en skikkelig Dylan-fan er selvsagt dette prosjektet grov skjending, utilgivelig synd mot livsverket til vår tids musikalske messias. For det første fordi en coverversjon av en Dylan-låt på underfundig vis nesten automatisk faller til kort i møte med originalen. Følelsen av at Amnesty tar Dylans låter til inntekt for sitt budskap gir også en vond bismak. Å tolke hele Dylan-katalogen fra et menneskerettighetsperspektiv er i beste fall drøy reduksjonisme. Allerede i 1964 kjempet han seg ut av den kvelende rollen som samfunnsengasjert protestsanger. Siden den gang har han kontinuerlig revet av seg de ulike merkelappene som har blitt satt på ham.

Sure betraktninger til side: Albumet overrasker ganske positivt. En del av artistene har gjort spennende låtvalg og interessante tolkninger (Elvis Costello: «License to Kill», Brett Dennan: «You Ain’t Going Nowhere»). Dessverre er det flere som har laget kjedelige og platte versjoner av noen av de mest ihjelspilte låtene i katalogen (Maroon 5: «I Shall Be Released»). Det er også en del tolkninger som bare er helt forferdelige (Bad Religion: «It’s All Over Now»). Tre fjerdedeler av låtene kunne med fordel graves ned i skogen et sted. Veldedighetsplater handler dessverre ikke om å velge ut det beste, snarere er det vel slik at alt og alle skal med. Slik gjenspeiler kanskje platen Amnestys tanker om likeverd. Amnestys filosofi er fin i teorien, men i musikalsk praksis fører den til mye dritt og noen perler.

Diverse Artister
«Chimes Of Freedom: The Songs Of Bob Dylan: Honoring 50 Years Of Amnesty International»
(Universal)

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.