Thank Bergen for the music

Forhåndsviten om at alt av låtmateriale er signert henne selv stiller umiddelbart høye forventninger til platedebutant Elin Sofye Rabbevåg. 26-åringen fra Ålesund, som studerer musikkterapi ved Griegakademiet i Bergen, ber dessuten i åpningssporet om å vises nåde. Men trenger hun det?

Det hele starter altså med «Have mercy on me», som følges av ytterligere ni elektronikapregede poplåter. Allerede ved første gjennomhøring utmerket tre-fire av sporene seg, og da særlig nevnte nummer én, som umiddelbart vekket assosiasjoner til det walisiske singer/songwriter-fenomenet Duffy og hennes hitlåt med delvis samme navn. Og de to jevnaldrende har mer til felles, uten at det på noen måte skal hevdes at Elin Sofye har fulgt noen andre enn sin egen retning. Hun har en sterk og samtidig smått raspete stemme som setter særpreg på låtene.

Masterstudenten vet å stimulere sitt publikum med en kombinasjon av hurtige refrenger og rolige partier – og serverer en variert og samtidig harmonisk låtsamling som tåler å settes på repeat uten at de ti sporene faller inn i hverandre. Nå er ikke jeg den tålmodige musikktilhøreren som kan sette meg ned foran platespilleren med en kopp kaffe, men med rytmiske låter som «Mayday» og «Good things» i bakgrunnen går derimot både husvask og daglige svingomer med rockeringen som en lek. Samtlige sangtekster har et personlig preg, og det forholdsvis enkle språket gjør det greit å henge med. Vi har å gjøre med ei sliten, men samtidig optimistisk jente som har begge beina trygt plantet på bakken.

Jo flere gjennomhøringer, desto flere av Elin Sofyes taktfaste, sterke og fengende låter nynner jeg med på. Og når tempoet i melodilinjene senkes noe mot slutten av plata, så kan man jo alltids sette den på fra begynnelsen igjen. Tekstene er faktisk inspirert av det håpløse bergensværet, og de har potensiale til å gi en ny favorittlåt hver dag.