Uferdig honning

Det er et velkjent fenomen at det går an å få for mye av noe. Akkurat som når man spiser alt for mye. Da får magen svi. Det samme får huden om du ligger for lenge og griller deg i sola. Men uansett. Går det an at noe er for indie? I så fall tror jeg at «Sakte Ut Av Fokus» er et eksempel på det.

«Fleire tusen mil unna les æ dæ som en åpen bok» synger Ståle Fossheim i sangen «Drømma Om Å Ta Dæ For Gitt». Og det er litt den samme følelsen man sitter med når man hører på plata til Dunderhonning. Det blir noe forutsigbart og likt. Man vet hva som kommer rundt neste sving. Det blir litt for mye av det gode og musikken drukner litt i sin egen kompleksitet. En følelse treffer deg, og det er følelsen av at Dunderhonning gjør det litt vanskelig for seg selv.

Men fortvil ei, venner av indie og forsvarere av det uavhengige! Mørket er ikke uendelig, det finnes lys. For det jeg liker med denne utgivelsen er lyden. Dunderhonning har funnet frem til en kul sound. En stilig, hjemmelagd lyd som skaper særpreg. Det kan minne noe om deres noe mer kjente kolleger i Kråkesølv. Harstadgjengen er derimot noe mer hardtslående og har ikke et like harmonifylt og melodiøst lydbilde som gutta med strikkegenserne fra Bodø.

Dunderhonning har funnet sounden sin, men de trenger litt mer tid. Neste skive kan bli bra, men de har litt å jobbe med før den tid.

Gitarist og låtskriver i Enslaved, Ivar Bjørnson, uttalte seg i Studvest i forrige utgave. Han sa noe da som jeg føler passer ypperlig til plata jeg nettopp har hørt på.

– Det er typisk at nye band gjør ting alt for komplekst.