Ungpikeidol i stemmeskifte

Utgangspunktet mitt for å anmelde en juleplate med Justin Bieber er relativt dårlig. Ikke bare fordi jeg har rukket å bli hele 23 år gammel, men fordi jeg ikke har noe særlig til overs for julesanger. Etter en uke med «Under the Mistletoe» på repeat sitter jeg likevel igjen med inntrykket av at dette kunne vært langt verre.

Det som dessverre gjør platen til en middelmådig affære, er en rekke usjarmerende versjoner av gamle klassikere, som «Santa Claus is Coming to Town» og «Silent Night», der man prøver å hypermodernisere låtene for å tilpasse seg målgruppen. Det funker sjeldent.

På en nyinnspilling av Mariah Careys «All I Want for Christmas is You» er det også tydelig at gutten er midt i stemmeskifte. Det er til tider direkte vondt å høre på, og man kan jo spørre seg hvor lurt det var å sette Bieber foran et mikrofonstativ midt i overgangen fra gutt til (en slags) mann. Sjansen for at millioner av tolvårige fans bryr seg nevneverdig er vel uansett ikke spesielt stor.

Virkelig smertefullt blir det dog ikke før «Little Drummer Boy». Her blir Bieber gitt flere sjanser til å vise frem sitt totalt manglende raptalent. Og akkurat når du tror det ikke kan bli pinligere, kjører selveste Busta Rhymes i gang med flere banale tekstlinjer: «An egg nog with a little sprinkle of vanilla/Even though it's kinda cold I'm pullin' out a chinchilla». Jeg aner ikke hva det skal bety.

Det er først på platas originalspor det virkelig funker. Superhiten «Mistletoe» er søt som sukkertøy, og Boyz II Men-samarbeidet «Fa La La» er en klassisk R&B-ballade som sitter godt etter flere gjennomlyttinger. Både «All I Want is You» og «Christmas Eve» bringer meg tilbake til de N'Sync-pregede veggene på pikerommet. Bieber kler å bli voksen. La oss håpe han har vunnet kontroll på stemmeprakten før neste plate skal utgis.