Virkelig?

Kanskje denne ungfolen burde sagt seg fornøyd i 2005, med en femteplass i Melodi Grand Prix Junior, og gitt seg med det? Peder Losnegård aka. LidoLido debuterte med denne plata i forrige uke og har blitt rost opp i skyene. Fortjent? Overhodet ikke. Albumet inneholder radiohiten «Different», som ble A-listet i lang tid på NRK P3, hvor LidoLido synger om det som er sunget om tusen ganger før; kjærlighetsforviklinger. Ved å bruke ord og uttrykk som «the one», «Shawty» og «tear in her eye» stiller LidoLido seg bakerst i rekken av andre hiphopere før han.

Hans andre hit, «Turn Up The Light», gjør ikke plata noe bedre. Den er rett og slett umulig å høre på uten å få assosiasjoner til High School Musical-filmene eller TV-serien Glee. På tross av at han har fått med seg Madcon-Yosef og svensken Timbuktu for å slippe å synge alle versene selv, ser jeg for meg en dansende gutt med basketball i en ungdomskolegymsal.

Jeg blir flau når jeg hører siste nummer på albumet. Her har han fått med seg Jarle Bernhoft på en slags remixversjon av «Different». Forhåpentligvis ser Bernhoft på dette som veldedighet, for jeg klarer ikke annet enn å tenke: Er dette virkelig?

Jevnt over er dette en plate preget av søte rap-inspirerte ballader med innslag av boyband-låter hvor jeg ser for meg Backstreet Boys på toppen av et fjell i hvite dresser og sterk viftemaskin i solnedgang. Noen av låtene har mer trøkk, men det er likevel ikke noe jeg ikke har hørt før.

I tillegg til de overnevnte artistene har han også fått med seg kjente navn som Proviant Audio, Elise Luhr, Ole Edvard Antonsen og Little Steven. Det hjelper lite. Hadde det ikke vært for at man får «Different» på hjernen, at han tross alt er norsk, og at han har et tryne som selger, hadde jeg kastet dette albumet ut vinduet.