Nisjefestivalene florerer i Bergen

– Kaller du det kunst er det kunst, og kaller du det en festival er det en festival. Å kalle det en festival er faktisk et markedsføringskonsept, sier musikkanmelder i BT, Einar «Engelen» Engelstad.

Engelstad lister opp noen kriterier for at det kan kalles en festival.

– Den skal gå over minst to dager, ha et variert tilbud utover rene konserter, og at du kan kjøpe en pakke for å få hele greien i ett.

Tydelig profil

Hvor mange dager festivalen går over er ikke avgjørende for om det er en festival, mener festivalsjef for Bygdalarm Arne-Kristian Teigland.

– Når det involveres et program, folk, penger og en organisasjon er det straks mer enn bare en fest, sier Teigland.

Store profilerte band som er «overspilte», eksempelvis DumDum Boys, vil aldri bli invitert til å spille på Bygdalarm. Målgruppen til festivalen omtales av Teigland som «kule hipstere med fargede bukser».

– Målgruppen vår er kule trettiåringer. Hvis vi får dem til å komme, så kommer alle de yngre, kule hipsterne også, mener Teigland.

Fallgruven mener han imidlertid er å trekke ukule trettiåringer, for da kommer ingen andre.

Misliker begrepet

– Vi er ikke en festival, men vi kaller det en konsertserie, sier Edda Magnusdottir. Sammen med Line Ira er hun en av to ansvarlige for Perfect Sounds Forever.

Profilen til konsertserien kan forklares enkelt med grunnen til at den ble startet i utgangspunktet.

– Ingen andre booket de bandene vi hadde lyst til å se, sier Ira.

Magnusdottir legger til at det ikke alltid er sånn at deres musikksmak gjenspeiles i publikumstall. Likevel er det nok besøkende til at festivalen går godt.

– Vi liker ikke å bruke «Indie-begrepet», men det blir fort det, sier Magnusdottir om musikken på arrangementet.

Hvorfor de ikke vil kalle sitt arrangement for en festival handler om negative assosiasjoner til festivalbegrepet.

– Festivaler er ofte utendørs, med teltliv, mange scener, dokøer, ølkøer, og så må man springe rundt for å rekke ting og alt er bare kaos, påstår Ira.

Ved å reklamere for seg som en konsertserie viser det også til at man kan se alt man har betalt for fordi alt foregår på én scene.

– Det er festivaler som reklamerer med at du kan se omtrent femti band på en kveld, men du rekker jo ikke det, sier Magnusdottir.

Få overlever

For å klare seg mener Engelstad at det er to ting som må balanseres, publikumsfrieri og en nisje.

– Problemet er at uten en nisje blir det vassent og uten identiet. Hvis du får en identitet blir den ofte litt sær sånn at bare venner og kjente kommer, og ikke andre, sier Engelstad.

Levedyktigheten for de mindre festivalene baseres på balansen, ifølge Engelstad, og påpeker at «Lost Weekend» opplevde nettopp dette problemet.

– Det som dessverre kjennetegner de små festivalene er at de færreste varer mer enn to år, mener anmelderen.

Festivalsjefen for Bygdalarm mener man ikke skal bruke penger man ikke har, og ikke overvurdere publikumsgrunnlaget. Bygdalarm har blitt arrangert siden 2007, og lever i beste velgående, ifølge Teigland selv.

– Vi har bygget opp festivalen rundt ideene våre og vår identitet, som er knyttet til bygdekulturen, forteller Teigland.