Norsk dokumentarfilm mot toppen

«USA mot Al-Arian» av Line Halvorsen og «Presidenten fra Bastøy fengsel» av Charlotte Røhder Tvedt er blant de norske dokumentarene som de siste årene har vekket internasjonal oppmerksomhet. 5. november kommer «Gazas tårer» regissert av Vibeke Løkkeberg på kino. Dokumentaren har mottatt strålende kritikker fra internasjonal presse etter at den ble vist på Toronto Internasjonale Filmfestival.

Dokumentarer til folket

– Det lages mange gode dokumentarer i Norge, problemet er bare å få vist de til publikum, forteller Elin Sander, sjef for filmfestivalen Nordisk Panorama.

I år var det Bergens tur til å avholde denne filmfestivalen, som samler den nordiske dokumentar- og kortfilmbransjen. Dette kan være en god støtte for norske dokumentarprodusenter, ifølge festivalsjefen.

– Formålet med Nordisk Panorama er å få den nordiske kortfilmen og dokumentaren ut til publikum. Festivalen tiltrekker seg mange distributører fra hele verden, og de tar med filmene videre, forklarer Sander.

Norsk film i Italia

En av de som gjerne tar med seg de norske filmene til hjemlandet er Sergio Fant. Fant jobber med å programmere filmfestivaler som Il Cinema Ritrovato, Biografilm Festival i Bologna, og Rome International Film Festival. Han gjester denne uka Bergen for første gang som jurymedlem på Nordisk Panorama.

– Den gjennomsnittlige kvaliteten på norske dokumentarer er høy, slår han fast.

Den erfarne film-programmeren mener dokumentarer kan være Norges mulighet til å oppnå internasjonal suksess.

– Å slå igjennom med spillefilmer kan være vanskelig for et lite land som Norge, men med dokumentarer er det enklere å formidle noe som andre kan kjenne seg igjen i, forklarer Fant.

Han forteller at det i mange år har blitt vist norske dokumentarer på filmfestivalen i den lille italienske byen Trento.

– Særlig interessante er dokumentarer som forteller noe om forholdet mellom det norske samfunnet, kulturen og naturen, mener det italienske jurymedlemmet.

Økonomiske utfordringer

Økonomi kan være et hinder i utviklingen av den norske dokumentaren. Mens Norsk Filminstitutt i gjennomsnitt dekker 70-80 prosent av spillefilmers totalbudsjett, får dokumentarfilmer i snitt kun dekket rundt 30 prosent.

– Dokumentarfilmer har små budsjetter, og det er hard konkurranse om midlene som finnes, forteller Torgeir Uberg Nærland, doktorgradkandidat i medievitenskap ved UiB.

Sammen med doktorgradkandidat i juss, Torger Kielland, holdt han seminaret «Copyright and fair use in documentaries» på Nordisk Panorama. Rettighetsbelagt materiale representerer én av mange økonomiske hindringer dokumentarfilmskaperne møter. På seminaret presenterte de et sett med retningslinjer for bruk av den såkalte sitatretten i norsk dokumentarfilmproduksjon.

– Økt kunnskap om sitatretten vil gjøre det enklere å lage god dokumentarfilm, påpeker Kielland.

Kritisk stemme

– Som sjanger bringer ofte dokumentaren frem samfunnskritiske perspektiv. På den måten fungerer sjangeren som en viktig kritisk stemme i offentligheten, sier Nærland.

Også Sergio Fant mener dokumentaren er nødvendig i en verden hvor det er stadig viktigere å forstå det som skjer rundt oss.

– Dokumentarer hjelper oss til å se ting som er langt fra oss, både geografisk og kulturelt, forteller bergensgjesten.