Ringrevene eier kinohøsten

– De siste årene har vi bevisst satset på å få frem sterkere og mer etablerte regissører. I prosessen har dessverre debutantene falt litt bort, forteller Nina Refseth, direktør for Norsk Filminstitutt (NFI).

Nå vil NFI få flere regissørdebutanter og unge lovende opp på kinolerretet igjen. De har søkt Kulturdepartementet om 20 millioner kroner til prosjektet «Nye veier til langfilm», som skal støtte lavbudsjettfilmer og mer eksperimentelle filmer.

– Det er et prosjekt som har litt lavere fallhøyde, litt strammere økonomiske rammer, og som forhåpentligvis vil kunne få frem debutantene, sier NFI-direktøren.

Begynner i det små

Refseth mener at den store satsingen på etablerte filmskapere ikke har gått på bekostning av filmstudenter.

– Det er veldig få nyutdannede som begynner karrieren med å lage spillefilm. De fleste starter med kortfilm og dokumentar, og det er heller ikke alle som kommer til å lage film for kinolerretet. Samtidig vet vi at det er mange talenter der ute, og vi vil at de skal få større formidlingsrom og støtte, forteller hun.

Amalie Skeie studerer film og tv-produksjon ved UiB, og ønsker seg en fremtid i filmbransjen. Hun har forståelse for at det er få debutanter på kinoprogrammet i høst.

– Det tar jo tid å opparbeide seg evnen til å lage film som er god nok for kino, og mange filmstudenter er nok ikke helt klare for det. Likevel kunne det nok blitt gjort bedre rekrutteringsarbeid fra statlige institusjoner for å få inn flere unge i filmbransjen. Jeg vet at det er en usikker bransje jeg går inn i, og jeg er forberedt på å begynne nederst på rangstigen, forklarer Skeie.

– Trangt nåløye

Spillefilmdebutanten Jannicke Systad Jacobsen er nå ute med en av årets mest omtalte filmer, «Få meg på, for faen».

– Jeg syns egentlig ikke det er så verst at en fjerdedel av høstens filmer er laget av debutanter. Kontinuitet er også viktig om norsk film skal få mulighet til å vokse, sier hun.

Regissøren viser til at færre filmkonsulenter hos NFI, samt pakkefinansieringsordninger som gir flere filmer til etablerte regissører, har minsket den statlige støtten til regidebutanter.

– Nåløyet er blitt ennå trangere, og da vil jeg tro det er vanskeligere å slippe til for debutanter enn de mange erfarne regissørene som allerede har markert seg sterkt.

Unntaket

Likevel finnes det noen unntak, deriblant Anders Øvergaard, som også er en av høstens filmdebutanter. Han fikk tilbud om å regissere sin første spillefilm, «Til siste hinder», før han var ferdig med filmstudiene.

– Det var en gjesteforeleser på studiet som spurte om jeg ville regissere manuset hennes. Jeg var 21 år på det tidspunktet, forteller debutanten.

Han har ikke mottatt støtte fra NFI, og understreker at studenter med en filmskaper i magen har flere muligheter utover statlig støtte.

– I dag har vi såpass sofistikert teknologi at man fint kan lage en bra film på et dårlig budsjett. Det har jeg selv gjort flere ganger, sier Øvergaard.