Roses for eksperimentering

Etter å ha vært innestengt 16 år i en jordkjeller dukker et individ opp på torget i den tyske byen Nürnberg i 1828. Han kan ikke snakke, og i hånden holder han en lapp med følgende informasjon: navnet sitt, Kaspar Hauser, og at han ønsker å bli en rytter, akkurat som sin far.

­­– Dette er utgangspunktet for stykket som viser hva som kan skje med et individ som ikke har språk. Handke har kalt det taletortur, hvordan vi gjennom språket blir tvunget inn i sosiale mønstre, sier regissør Gulli Sekse.

Kaspar blir tatt hånd om av innbyggerne i byen, og han mottar etter hvert undervisning.

– Samfunnet blir ikke gestaltet gjennom karakterer, men er abstrahert og presentert gjennom en upersonlig stemme utenfor scenen, som kommer med sannheter Kaspar skal lære seg, forklarer Sekse.

Den eneste karakteren på scenen er Kaspar selv, og regissøren forteller at han vil bli spilt av fem forskjellige skuespillere som vil vise hans forskjellige sider.

Kan ta sjanser

Hvert semester har Immaturus to oppsetninger. Teatersjef John Magnus Dahl sier at de med «Kaspar» har valgt en vågal produksjon.

– Som studentteater kan vi tillate oss å ta større sjanser enn andre teaterscener, både kommersielt og kunstnerisk, sier han.

Handke er en kontroversiell figur som for noen år siden ble kritisert for sin tilknytning til krigsforbryteren Milosevic, som han holdt gravtale for.

– Det har vi ikke diskutert, og det ser jeg ikke noe problem med. Det er nok av dyktige kunstnere som har gjort katastrofale ting, sier teatersjefen.

Mer eksperimentering

Førsteamanuensis i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, Keld Hyldig, mener Handke er en av de mest interessante tyskspråklige dramatikerne fra andre halvdel av det 20. århundre.

– Hans teatertekster er ukonvensjonelle, men med en sterk teatral appell som gjør dem interessante å spille. Han er lite spilt her i landet, sannsynligvis fordi man i norsk teater har vært nokså tradisjonsbundet, sier Hyldig.

Men han mener holdningene har endret seg de siste tiårene, og at Immaturus er del av en tendens preget av større eksperimenteringsvilje.

– Det er en dristig oppsetning av Immaturus, og jeg synes alltid teater skal være det. Det skal utfordre teaterutøverne og det skal utfordre tilskuerne, sier førsteamanuensisen.

– Utfordrende

Også regissør Sekse sier det vil bli utfordrende for publikum.

– De kan forvente seg et påtrengende stykke med mange inntrykk. For det første er det et komplekst manus å forholde seg til, gjennomgående vil det være to replikker som sies på likt, forklarer hun.

Også formspråket, med lys, lyd, scenografi og kostymer, vil være sammensatt. Det vil bli et kræsj mellom japanske effekter, minimalisme og maksimalisme.

Den historiske Kaspar Hauser døde 21 år gammel. Han ble knivstukket, og gjerningsmannen er forblitt ukjent. Sekse vil for øvrig ikke avsløre hvordan hennes oppsetning avsluttes.