«Førstereis» er en iscenesettelse av en av grunnfortellingene i vår kultur: Den unge som drar ut i verden, på flukt og på leting på samme tid. Den uferdiges oppbrudd er kraftfullt — fortid, nåtid og fremtid står vel aldri klarere for mennesket enn hos den unge som forlater det kjente for første gang.
Helge Jordal er Martin, en femtenåring som rømmer fra «juling, spyling og rævpuling» på Garnes gutteskole i det sene femtitallets Bergen. Han får hyre på lasteskipet MS Gardanger. Ombord og i de selsomme havnekvarterene i byer som Antwerpen og Rio de Janeiro går han livets harde skole — lykkerus og grisefyll, forelskelse og hjertesorg, vennskap og svik.
«Førstereis» er en monolog, i den forstand at Helge Jordal er mutters alene på scenen. Det betyr ikke at hovedkarakteren Martin er alene. I tillegg til keitete femtenåring er latinamerikansk skjønnhet, bakfull sjøulk («havarert glassmanet»), forførende transvestitt, sur bergensfrue og pratsom drosjesjåfør noen av de karakterene Jordal overbevisende vekker til live på scenen, og det uten et eneste kostymeskift!
Energisk, morsom og med en sjelden formidlingsevne danser han i dette stykket lett samba over de mange fallemmene som finnes i norske teatergulv. Her er ikke noe «vi frir til ungdommen og lar sosiale medier spille en sentral rolle»-plott, ingen underliggende men overtydelig moral, klissete sentimentalitet eller stive teaterreplikker.
Jeg greier ikke helt å sette fingeren på det, men det er noe godt/vondt (kanskje er menneskelig ordet?) ved stykket. Det er noe i forholdet mellom det vanskelige - mishandling på gutteskolen og problematisk forhold til moren, og det lette — forelskelsene, latteren og smilet. Det vanskelige forties ikke, Martin ler det ikke bort, men han ler likevel. Han lever ikke på tross av sin vanskelige fortid, han lever med den, men uten å la smerten ta føringen. Å leve, lide og le — jeg tror menneskelig er ordet.
DNS har kuttet vekk alt daukjøtt og står igjen med det man går på teater for å se: Et morsomt og rørende stykke med Helge Jordal i hovedrollen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.