Mest aktive brukere »

Kultur.

Skeiv kveld med thaimat og feminisme på menyen

SKEIV, SNILL TIGER. «Queer tiger er en tiger som er ufarlig for menneskene, men farlig for normene». Slik beskriver Stine Wingsternes det nye konseptet på Alléhjørnet hvor thaimat, tigerøl og feministiske teorier går ned på høykant. Foto: IDA ANDERSEN

Koblingen mellom feminisme, queerteori og thaimat er kanskje ikke åpenbar, men på Alléhjørnet thai forenes nå komponentene en kveld i måneden.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN
Sist oppdatert: 18.01.12 kl. 01.04

– Det begynte som samtaler mellom venner om ting vi interesserer oss for. Nå ønsker vi å invitere flere med i gjengen, sier Stine Wingsternes, daglig leder på Alléhjørnet thai.

Sammen med seks andre står hun bak gruppen «Queer tiger» som månedlig skal arrangere kvelder hvor feminisme og queerteori vil stå i fokus. I tillegg til thaimat, siden det var på thairestauranten at idéen ble født.

– Alléhjørnet er et sted med mange stamgjester, og i løpet av tiden jeg har jobbet her har jeg blitt knyttet til mange. Mange gjester har blitt venner. Jeg begynte å ha helt andre samtaler her enn hva jeg hadde hatt tidlige da jeg jobbet i restaurant, forteller Wingsternes.

– Originalt og spennende

Første thai møter tiger- arrangement fant sted i november. Da var professor Ellen Mortensen fra Universitetet i Bergen (UiB) invitert. Hun fremla et historisk og politisk perspektiv på temaene. Denne måneden er det Synnøve Fluge ut, som nylig avleverte masteroppgaven «Litt likestilling - litt frihet».

– Utover våren kommer vi blant annet til å ha en queer-aktivist fra Sverige og en foreleser som skal snakke om Simone de Beauvoir på besøk. På den måten griper vi både den aktivistiske og akademiske tilnærmingen til temaet, sier Wingsternes.

Charlotte Myrbråten, redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, var på første arrangement og gleder seg til det neste.

– Jeg synes tilskuddet er helt strålende. Det er et originalt sted å holde det, og et spennende konsept. Det skeive miljøet i Bergen trenger en annen møteplass, noe som ikke er Fincken eller organisasjonene, men et åpent sted som dette, sier hun.

Queer uten fjær

Inspirert av samtalene som fant sted på Alléhjørnet begynte Wingsternes å studere kjønnsteori og filosofi ved UiB. Nå vil hun dele det hun har lært.

– Det er mange som ikke vet hva queer er, og det er ikke så mange år siden jeg selv fant ut av det. For meg ligger det i begrepet at alle kan være slik de føler seg mest komfortable, sier hun.

Etter å ha blitt brukt som skjellsord, tok en i USA på 80-tallet ordet tilbake. Nå er det et akademisk uttrykk på den ene siden og en form for aktivisme på den andre.

—Vi har begynt å bruke begrepet løsere, om ting som generelt skiller seg fra normen, sier Jeanette Yndestad, en annen av queer-tigerne.

Wingsternes fortsetter:

– Vi føres inn i roller som ikke alle føler seg bekvem med. Idealene en må leve opp til kan bli drøye og ødeleggende.

At Wingsternes for eksempel som seksårig fikk mulighet til å være ballettdanser til tross for at hun ifølge seg selv så ut som en bodybuilder i strutteskjørt, mener hun er viktig.

– Men det er også viktig at en ikke nødvendigvis må flippe ut og gå med fjær selv om man er queer. Selv om det er å foretrekke fra mitt ståsted, sier hun og smiler.

Uformelt forum

Selv om queer-tigerne nå inviterer mer enn bare venner inn i varmen, skal forumet forbli uformelt og avslappet.

– Stine, kjæresten min Hanna og jeg fant ut at vi ville lage dette forumet fordi det ikke fantes noe sted å møtes for å diskutere disse temaene. Arrangementene er en forlengelse av det vi gjorde selv: prate over et glass vin, sier Yndestad.

Hun mener møtene inneholder informasjon mange kan ha nytte av.

– Vi holder det på et nivå som passer til de som hører det for første gang. Folk fra gaten kan komme inn, det skal ikke være for tungt og komplisert.

I neste nummer er S. Fluge i vår nye spalte «Månedens master».

Queerteori
  • Skeiv teori (også kalt queerteori) er en teori om seksualitet og kjønn innenfor feltet skeiv forskning.
  • Teorien antyder at seksuell orientering og kjønnsidentitet er delvis eller helt sosialt konstruert, og at individer derfor ikke kan beskrives med brede definisjoner som «homofil», «heterofil», «mann» eller «kvinne».

Kilde: Wikipedia

BILDER

Foto: IDA ANDERSEN

Foto: IDA ANDERSEN

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.