Mest aktive brukere »

Kultur.

Slik kan du sanke ekstra studentkroner

PENGEDUSJ. Det kan være en lang og svett affære å tråle seg gjennom legatjungelen, men heldigvis kan det resultere i en forfriskende, uforpliktende pengedusj. Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Er foreldrene dine tidligere Hansa-arbeidere bosatt i Bergen? Eller er du fra en liten vestlandsbygd ingen har hørt om? I legatjungelen ligger det skjulte millioner.

Tekst: ROBERT NEDREJORD
Sist oppdatert: 02.04.14 kl. 01.23

Det finnes tusenvis av forskjellige legater og stipender i Norge, og som student er det mange legat du kan søke for å skaffe noen ekstra kroner å rutte med. Ved Universitetet i Bergen (UiB) ble til og med midler ført tilbake igjen i kassen i år.

– Med såpass få søkere virker det som om studenter flest ikke vet om studentlegatene ved Universitetet i Bergen, sier førstekonsulent Johanne Hoff, ved Studieadministrativ avdeling, ved UiB.

Resterende midler

– Det var totalt 79 studenter som søkte om midler fra studentlegatene i år, sier hun.

Hoff kan fortelle at det kun var fra studentlegatet «Frøken Lina Asbjørnsens Stipendiefond» det ble delt ut midler til studenter ved UiB i år. Dette legatet, med en pott på 86 000 kroner i år, blir delt ut til dyktige studenter ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Totalt har UiB seks forskjellige legatfond.

– Det var i år såpass få søkere at det fortsatt var penger til overs etter at de kvalifiserte søkerne hadde fått sitt. Det resterende beløpet gikk tilbake til fondet, sier Hoff.

For å være kvalifisere seg til «Frøken Lina Asbjørnsens Stiendiefond» må søkeren kunne dokumentere minimum 60 studiepoeng ved UiB med karakteren B eller bedre. Det blir også lagt vekt på faglig dyktighet, studiesituasjonen og deltagelse i styrings- og studentorganer. Midlene har heller ingen restriksjoner, og er mer en påskjønnelse til gode studenter. Få kan være uenige i at 5000 kroner for å sende inn et skjema er dårlig timebetaling, enten man skal bruke det til egenfinansierte forskningsprosjekt, eller legge det igjen i baren på hjørnet.

– Det ligger ingen føringer på hvordan tildelte midler fra studentlegatene skal benyttes, sier Hoff.

Finn det på Facebook

Geir Smestad har benyttet seg av universitetets studentlegater i to år nå, siden det er mulig å motta legatet over flere år. Han er sisteårsstudent ved masterprogrammet i informatikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Jeg fant legatet gjennom en link fra på Fagutvalget for informatikk sine Facebook-sider, sier han.

Legatet Smestad har benytt seg av er «Frøken Lina Asbjørnsens stipendiefond», som er det eneste UiB har delt ut i år, og går ut til studenter som går på det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (mat.nat.). Hver student mottar rundt 5000 kroner til fri bruk.

– Mitt råd for å nå ut til flere studenter ville vært å prøve å få markedsført at legater eksisterer gjennom fagutvalgene, sier han.

Smestad mener at siden de fleste studenter, i alle fall på mat.nat. er aktive i fagutvalgene, er det veien å gå hvis man skal nå frem om mulighetene om å motta penger til studentene.

Han synes at Universitetet sin nettportal for å finne og søke på legatmidler er veldig god, og fant det enkelt å finne ut hvordan han skulle søke.

– Utfordringen ligger nok i å få folk til å gå inn på siden og ha en tro på at de faktisk kan få midler hvis de søker.

Finne frem i jungelen

Erik Juel, forlagsredaktør i Universitetsforlaget arbeider tett opp mot legater siden de årlig publiserer ‹‹Legathåndboken››, som lister opp de fleste legater en kan søke på.

– Vi er som «Gule sider» for stipender og legater, sier Juel.

‹‹Legathåndboken›› forklarer hvordan man søker til over 2300 forskjellige stipender og legater. Ifølge Juel finnes det alt fra små, sære og snevre stipender til store banklegater. Har du vært ansatt i AS Elektrisk Bureau før 1986? Da kan du søke «Victor og Evelyn Harboe Lunds legat» – Det finnes et legat, og midler å få, for de fleste studier, geografiske regioner og for de fleste skavanker en måtte ha.

– Vi har en klar målsetting om at vi skal få katalogisert alle sammen, men vi kan ikke garantere at vi får fanget opp alt. Det sekundet vi trykker boken er det jo allerede blitt feil. Epost-adresser og telefonnummer blir forandret, eller et stipend forsvinner. Men det er å forvente, sier Juel.

Juel kan fortelle at de har over 27 års erfaring med å samle informasjon om legater og stipender, og at markedet er relativt stabilt.

– Anslagsvis 30 stipender og legater kommer til eller faller fra hvert år. Noen legater «tørker opp», og noen overlever eksempelvis ikke en finanskrise, mens andre nye, blir etablert sier Juel.

Gode intensjoner, men ubrukelige

Når en søker opp forskjellige legater på nett kan kravene virke absurd snevre å oppnå. Det vil advokat og legatbestyrer Andreas S. Christensen gjøre noe med.

– En del av legatene hører nok hjemme i en annen tid og en annen verden. Det er lett å se i vedtektene. Legatene har kriterier som få oppfyller, og flere av stipendene, som «Lanns Legat Til Fyrvokteres og Fiskeres Barn», er ikke blitt delt ut på flere år, sier Christensen.

Christensen, som blant annet bestyrer «Abraham og Amanda Husvægs Stiftelse», og «Byråsjef Birger Johan Steen kan fortelle at legatene hans ikke er aktive lenger. De er ikke blitt delt ut på årevis fordi så få oppfyller kravene. Han vil nå arbeide ned for å legge ned å avvikle de legatene han selv bestyrer.

– Det er ofte testamentariske legater laget av mennesker med gode intensjoner, men tiden er nok gått ifra en del av dem. De ble opprettet i en tid med større sosiale ulikheter, hvor det var større nødvendighet med den type stipender og legater, sier Christensen.

HVA ER ET LEGAT?
  • Et legat er en pengegave man kan søke om, og kan få, hvis man oppfyller kriteriene som stilles.
  • Mange legater er geografisk bestemte, og det kan være smart å sjekke om hjemkommunen din har et legat. I Hordaland er det i dag 95 geografisk begrensede legater, opp mot 101 i Oslo og Akershus.
  • De fleste universiteter og høgskoler deler også ut stipender og legater, og i Bergen deler både UiB og NHH ut midler.
  • En del legater har bruksbegrensninger og må brukes til reise, forskning eller innenfor bestemte rammer, mens noen kan være en kompensasjon for å være en god student.
LEGATER I BERGEN
  • Generelt ved Universitetet i Bergen er det seks forskjellige legat- og stipendfond, men i år var det kun midler i «Frøken Lina Asbjørnsens stipendiefond», som går til dyktige studenter ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Stipendporsjonene er på rundt 5000 kroner, og totalpotten i år var på 86 000 kroner.
  • Ved NHH er det hovedsaklig forskningsrelaterte legater med bruksbegrensninger.
  • Meltzerfondets deler også ut midler til studenter, men går hovedsaklig til studenter på master- og doktorgradsnivå og til forskere/professorer.
RARE UTDANNINGSLEGATER
  • «Victor og Evelyn Harboe Lunds legat» kan søkes av barn av personer som har vært ansatt ved AS Elektrisk Bureau i tiden før 1986, og brukes til studier. Pengene blir gitt fortrinnsvistil personer viss far eller mor er avgått ved døden før oppnådd pensjonsalder, eller som er helt eller delvis arbeidsufør.
  • «Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og hustrus legat» blir gitt til studenter hvis foreldre er døde, og var kroppsarbeidere. En må være født i Bergen, og bo der til en blir stipendiat. Barn av arbeidere ved AS Hansa Bryggeri, Bergen, har fortrinnsrett. Potten er på 80 000 til 120 000 kroner.
  • For å få «Lanns legat til fyrvokteres og fiskeres barn» må en være barn av fyrbetjenere eller fiskere, ogg det må kunne bekreftes av Trygdekontoret. Foreldres inntekt må ikke overstige 235 000 kroner. Søkeren må også være medlem av kristelig ungdomsforening eller studentlag.
  • «Vålerengas supporterklubb Klanens masterstipend» deles ut til den som vil skrive masteroppgave med en vinkling som på sikt kan gagne Klanen.
BILDER

HELTIDSSTUDENT. – De 7000 kronene jeg mottok, i tillegg til stipendet fra Lånekassen, utgjør totalt to måneder der jeg slipper å jobbe. Da kan jeg heller fokusere på å arbeide med masteroppgaven min. Det kan være vanskelig å kombinere arbeid med studie, sier masterstudent Geir Smestad ved Universitetet i Bergen. Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.