Been there, killed that

«Socom» har etter hvert blitt en gammel traver på Sonys konsoller. Når det først så dagens lys på PS2 i 2002, ble det raskt en farsott for teknonerder, inkludert undertegnede. Foruten å være et meget habilt First Person Shooter-spill, ble utviklerne i Zipper Interactive så smått pionerer da de som første utvikler innførte stemmestyring in-game. Man fikk med et futuristisk headset i spillesken, som man kunne gi enkle kommandoer til sine medsoldater gjennom, og opplevelsen var utvilsomt fantastisk i sin tid.

Når vi nå skriver 2011 i kalenderen, kreves det litt mer for å imponere, og «Socom: Special Forces» innfrir dessverre ikke. I denne runden befinner vi oss i Malakkastredet i det sørøstlige Asia. Sjøhandelen i området er truet av en gruppe geriljakrigere. Du og ditt team blir kalt inn for å ta kontroll over situasjonen.

Som du skjønner er det her snakk om en storyline som på ingen måte får pulsen til å slå raskere enn normalt. Å si at man har hørt det før blir en underdrivelse, og det gjelder dessverre også for gameplayet.

FPS-sjangeren kan på mange måter synes å ha kjørt seg fast i en hengemyr. De fleste titler bringer et eller annet nytt til bordet, men det er som oftest snakk om mikroskopiske detaljer. I tilfellet «Socom» er dette en meget god multiplayerdel, hvor muligheten til å skreddersy din CO-OP-opplevelse er svært tilfredsstillende gjennomført. Vel og bra, men det er langt fra nok til at du skal bruke 600 kroner for å prøve det. SÅ bra er det ikke.

Om jeg ikke hadde spilt «COD», «Killzone», «Gears of War» og uendelig mange andre FPS før det, hadde jeg muligens blitt svært imponert av «Socom». Men ettersom jeg ikke har levd under en stein de siste fem-seks årene, blir jeg ikke det.

Spillet støtter både 3D og Move, noe som nesten har blitt et krav i denne nye generasjons FPS. En egen geværkontroll har blitt utviklet i denne sammenheng, og det skal ifølge flere kilder fungere ganske bra. Ingen av disse funksjonene er testet i forbindelse med anmeldelsen.