LAPD Black

«L.A. Noire» var et spill jeg hadde enorme forventninger til. Igjen skulle Rockstar lage et fantastisk sandbox-spill. Kunne det bli enda bedre enn «GTA IV» og «Red Dead Redemption»? Nei, dessverre ble det ikke det.

Men det er ingen grunn til å bli helt skuffet, for det er absolutt et godt spill Rockstar har disket opp. Handlingen er lagt til 1940-tallets Los Angeles. Her styrer man politimannen Cole Phelps, en veteran fra andre verdenskrig. Spillet begynner med Phelps som gatekonstabel, men etterhvert som man løser saker, stiger man i politihierarkiet, og beveger seg opp gjennom ulike avdelinger. Man får tildelt saker, men man kan også ta oppdrag som dukker opp over politiradioen, mens man kjører rundt i englenes by.

Som politimann møter man et vell av ulike saker, man skal etterforske drap, lete etter savnede personer, stoppe ran, følge etter kriminelle. Man må innimellom bruke skytevåpen eller knyttnevene for å få has på forbryterne, men mye av jobben går med på å lete etter spor og avhøre vitner. Man skal undersøke åsteder og man må vurdere om man tror vitnene snakker sant eller lyver. Dette skal man gjøre ved å blant annet studere ansiktsuttrykkene deres, og det er definitivt ikke alltid like lett.

I likhet med GTA-spillene har man en hel by man kan boltre seg i, med mengder av flotte detaljer. Grafikken i spillet er upåklagelig. Det er imidlertid også mye som er annerledes i «L.A. Noire». Det er ikke noe mellomrom mellom oppdragene, der man kan dra og utforske byen, slik man kan i både «GTA IV» og «Red Dead Redemption». Når man er ferdig med et oppdrag, begynner det neste umiddelbart etterpå. Det er i grunnen litt irriterende at man ikke innimellom kan gi blanke i de pokkers sakene og forbryterne, og bare nyte den flotte byen og stemningen som Rockstar atter en gang har klart å skape.