Leksenes nemesis

«Jeg ble ikke helt enig med Playstationen min på torsdag, så kom jeg for sent på trening fredag, og det skal ikke skje igjen», sier Strømsgodset-keeper Adam Larsen Kwarasey til TV2 Sporten. Konsekvens: Benking mot Odd Grenland og tap. Var det verdt det? Er «FIFA 12» så trollbindende som Adam Larsen Kwarasey skal ha det til?

Det første man legger merke til med «FIFA 12» er at kampene virker mer ekte enn tidligere utgaver. Player Impact Engine gjør at spillerne beveger seg mer naturlig og duellspill er mer fremtredene. Vendinger, bevegelser og pasninger flyter bedre og får tidligere FIFA-spill til å virke stakkato og hakkete. Precision Dribbling gjør det mulig å komme forbi forsvarspilleren hvis man setter inn driblingen på rett tidspunkt.

En annen nyervervelse med «FIFA 12» er at CPU-en, de datastyrte spillerne, er blitt betraktelig bedre. Pro Player Intelligence gjør at de til stadighet utnytter feil, og at både spillere og scoringer i større grad er mer variert.

Spillets desidert største nyervervelse er måten man forsvarer seg på. Tactical Defending legger vekt på posisjonering, samspill og bryting av ballbane like mye som selve taklingen. Tidligere FIFA-spill har i stor grad kun hatt fokus på selve taklingen. Der man før kunne ruse ut og trykke på takleknappene gjentatte ganger uten særlig konsekvens, vil man nå befinne seg helt ut av posisjon og forsvaret bryter sammen.

Spillets singelplayer-funksjoner er også blitt videreutviklet, funksjoner som førstepersons spillerfunksjon og tredjefunksjons manager er med på å utvide spillets varighet av spillglede. En annen artig funksjon er å gjenspille tidligere kamper og endre resultatene på dem.

Selv om singelplayer-funksjonen har utviklet seg, er «FIFA 12» først og fremst et multiplayer-spill. Det er her spillets styrke ligger. Mye av spillgleden ligger utenfor spillet, det å kunne slå kompisene sine og krone seg selv til FIFA-kongen er nesten like viktig som selve ektheten av spillet.