Quiz me baby one more time

Er du blant dem som vanker på Bergens mer eller mindre underholdende pubquiz, sitter rolig og ikke ytrer et ord når spørsmålene dreier som om verdens høyesteliggende land og amerikanske presidenter på 1850-tallet? Du bare venter på at den litt for snakkesalige quizmasteren omsider skal komme til musikkdelen av quizen, fordi du da endelig kan briljere med dine enorme kunnskaper? I så fall er «Buzz: The ultimate music quiz» spillet for deg.

Spillet er imidlertid ikke særlig nyskapende. Det følger den samme suksessoppskriften (vil mange si) som de tidligere Buzz-spillene. Riktignok husker Buzz (den altfor masete og nedlatende quizmasteren) navnene til deltakerne, men det er fremdeles mye av de samme konkurranseformene, og finalen er fremdeles den samme. Som tidligere er det vel så smart å bare gamble og tippe noe med en gang dersom man ikke vet svaret, fremfor å bruke tid på å tenke seg frem til det rette svaret. I finalen handler det altså vel så mye om å svare raskt, som å svare rett.

Temaene er varierte. Her finner man spørsmål om alt fra 70-tallshelter til elektronika. Spørsmålene har også meget varierende vanskelighetsgrad, fra de komplett umulige spørsmålene som kun Finn Bjelke vet svarene på, til spørsmål som er så enkle at selv Drillo (som anser all musikk for å være bråk) kan svare på dem.

Buzz-spillene er spill som er velegnede når man har besøk eller er på vorspiel. I denne sammenheng har imidlertid «Buzz: The ultimate music quiz» en noe smalere målgruppe. Mens tidligere Buzz-spill har stor bredde i ulike temaer som de fleste med et lite snev av konkurranseinstinkt vil kunne finne glede i, krever musikkquizen en viss interesse for og kunnskaper om musikk om man skal synes det er moro. Men dersom man har en interesse for både quiz og musikk, er spillet en sikker vinner.