Stadig mer kjøtt på beinet

Jan Henning «Flemmet» Buen benytter seg av lokalet som gitarist i Fjorden Baby!, og er i tillegg ansatt på huset, i arbeid med produksjon og booking, eller som han selv sier; «en kultivert partyfikser».

Haltende, grunnet et uheldig alkoholpåvirket møte med en trappeoppgang, gir Buen Studvest en omvisning i det omlag 2000 kvadratmeter store lokalet. Bærende på en takeawayboks med thaimat forserer han trappene, fortærer middagen, mens han ivrig forklarer og forteller om lokalet.

– Det er et jævla bra sted. Det kan i grunn ikke bli bedre for vår del, sier Fjorden Baby!-gitaristen, og sikter til gode øvingslokaler og muligheter for konserter.

– Det er nært sentrum, men allikevel går det an å drømme seg bort her, forteller han.

Sett fra utsiden er lokalet tilsynelatende forlatt. Et enkeltstående bygg, i klem mellom et stup og en travel bilvei. En blikkfasade og murvegger som bærer preg av flere års inaktivitet.

Bygget kan virke livløst fra utsiden, men inni yrer det av liv. I gangene høres bandøvinger fra et bredt spekter av sjangre. Det smetter folk inn og ut fra forskjellige rom, og lettvinte middager tilberedes i provisoriske kjøkken.

Spennende for publikum

Høsten 2011 huset lokalet konsertserien Perfect Sounds Forever. Medarrangør Line Ira forteller at konsertsalen på Bergen Kjøtt fungerte over all forventning.

– Det var utrolig spennende å ta i bruk et så unikt lokale som Bergen Kjøtt. Rommet sender vibber til liknende steder i Berlin og New York.

Ira spår en lys fremtid for Bergen Kjøtt, og trekker frem at det allerede er et etablert sted blant en stor del av byens musikk- og kunstmiljø.

– Vi tror publikum vil oppdage og sette pris på stedet når det begynner å skje ting der på fast basis. Selv gleder vi oss til å arrangere flere konserter der fremover, sier Ira.

Hun tror likevel at enkelte synes Bergen Kjøtt ligger litt for langt fra sentrum.

– Bergenspublikumet er litt bortskjemte med tanke på at så mange konsertscener ligger midt i byen. Men det er tross alt bare en ti minutters gåtur fra Torgallmenningen, informerer hun.

Særegent miljø

Med et vondt kne halter Buen seg gjennom gangene og peker på de forskjellige øvingslokalene.

– Her holder Datarock til, her øver Casiokids og Young Dreams, og her holder Lars Vaular på.

Idet Röyksopp sitt studio passeres, høres lyder kjent fra deres særegne musikkunivers. Kanskje produseres nok en hit der inne akkurat nå.

Det hersker en positiv stemning blant de Studvest møter, husets leietakere forteller om et tett miljø hvor kunstnere og musikere fra alle slags sjangre og grener samles under ett og samme tak. Pål Myran-Håland fra Souldrop sier seg enig i dette.

– Det er et fantastisk miljø her. Folk er veldig åpne for samarbeid på kryss og tvers, og etter hvert som vi blir bedre kjent med hverandre, tror jeg mye bra kommer til å oppstå, sier Myran-Håland.

Veien videre

Leder for Bergen Kjøtt, Annine Birkeland, ønsker at folk skal bli nysgjerrige på stedet.

– Samtidig som det er et viktig arbeidssted for kunstnere og musikere, håper vi folk har lyst å komme hit for å se og oppleve ting, forklarer hun.

Birkeland forklarer at ombyggingen av huset tar tid, ettersom den hovedsaklig finansieres med private midler. I løpet av våren håper lederen at den planlagte kaféen kan åpne, noe hun tror kommer til å bli et viktig møtested for folk på huset og i nærmiljøet. Målet er at det alltid skal foregå noe på huset.

– Det blir spennende å se hva som kommer ut av miljøet, hva som skjer når kunstnere og musikere har egne studio, med langsiktige leiekontrakter og forutsigbare rammer.

Til våren kommer det til å være en utstilling og en konsertserie hver måned. Birkeland ønsker ikke å avsløre navn helt enda, men lover at publikum har noe å se frem til.

Det estetiske høydepunktet

Idet omvisningen er ferdig, kommer Buen på en siste ting han har glemt å vise, og den gamle vareheisen går opp i øverste etasje. En trapp fører videre til hva han kaller «det estetiske høydepunktet», taket. Herfra ser man innover Vågen og de belyste sentrumsbyggene som speiler seg i vannet, måneskinnet glitrer i byfjorden, og byfjellene ligger rundt som mørke skygger.

Buen legger ut om tanker om å få til uteservering her oppe.

– Bare å sette opp noe gjerder, og noe greier, så blir det fett det, forteller han videre.

Man merker at det er lett å drømme seg bort hit, idet man i tankene sendes til en varm sommerdag, med byfjorden badende i sol og en kjølig bris på toppen av taket.