Stiller de store spørsmålene

– «Dannelse» er et noe ullent begrep, og i det norske språket kan det sende tanker til en slags finkulturell stivhet, vedgår førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori og leder for Dannelsesutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB), Jan Reinert Karlsen.

Dannelsesemnene går denne våren for tredje år på rad, og har vært en prøveordning frem til nå. I år regner de dem som et permanent tilbud i UiBs studiekatalog.

– Opprettelsen av Dannelsesutvalget har bidratt til å sette igang en debatt om hva universitetet skal og bør være, mener Karlsen.

Tverrfaglig fellesskap

– Tradisjonelt var «universitet» et begrep for et fellesskap av studenter, forklarer Karlsen.

Dette fellesskapet mener han har blitt redusert i løpet av de senere årene, og Dannelsesutvalget ønsker å rette på det de mener er en svekket bachelorgrad.

– Dannelsesemnene skal være et sted å dyrke den tradisjonelle universitetsidéen, legger Karlsen til.

Dannelsesutvalget ønsker å skape tverrfaglig debatt og diskusjon. Her skal biologiske, så vel som filosofiske, historiske og økonomiske perspektiver trekkes inn.

– Med dannelsesemnene slår vi litt på stortrommen, og inviterer studentene til å tenke over «de store spørsmålene», forteller han.

Nye perspektiver

Yasmin Vikerø går andre året på biologi, og orienteringsmøtet for dannelsesemnene har inspirert henne til å ta begge fagene.

– Hvorfor ønsker du å ta dannelsesemner?

– Med tanke på at jeg studerer biologi, synes jeg det kan være interessant å se på mennesket med annen faglig input enn bare det på cellenivå, forklarer Vikerø.

– Hvilke tanker har du rundt selve dannelsesbegrepet?

– Det er i grunn ikke noe jeg tenker over eller har noe særlig forhold til. Men jeg tenker det kan bli interessant med nye perspektiver.

Et dynamisk universitet

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, er medforfatter av den nye boken, «DANNELSE – tenkning, modning, refleksjon», og er en av de som har markert seg i debatten rundt dannelsesidealet i det nåværende universitetet. Han er imponert over UiB sin satsing på området.

– Studentene burde være glade for UiB sin evne til å opptre som et dynamisk universitet, mener Hagtvet.

– Hva legger du i begrepet allmenndannelse?

– Med allmenndannelse mener jeg først og fremst intellektuell modning, metodebevissthet, faglig nysgjerrighet og etisk refleksjon. Disse elementene var godt ivaretatt i den gamle ex.phil.-ordningen, men har blitt svekket etter Bologna-prosessen (samarbeid mellom europeiske utdanningsministre, journ.anm.).

– Kan ikke erstattes

– Hva tenker du om studentenes mulighet til å dannes på eget initiativ, gjennom for eksempel å involvere seg i studentorganisasjoner?

– Alle er glade for at det foregår studentsosial aktivitet. Derimot tror jeg den aldri kan erstatte den intellektuelle modning og kritiske tenkning som oppnås gjennom selve utdannelsen, mener professoren.

Dannelsesemnene kommer i løpet av våren til å samarbeide med Studentersamfunnet om en debatt hvor blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, inviteres til å diskutere dannelse og universitetets idealer.