Utstillingen består hovedsaklig av hva som ser ut som en veldig stor aluminiumsbenk, men som ved andre øyekast viser seg å være et hult skall. En avstøpning av noe en annen kunstner har laget.

– Copyright brukes som et alibi for å håndheve sensur. Det overlapper veldig med tanke på eierskap over alt, sier Ruben Aas.

I pressemeldingen forut for utstillingen er det klart at Stop Online Piracy Act (SOPA) og Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) er noe av bakteppet for utstillingen.

– Mens SOPA møtte protester, stakk 22 EU-ledere til Tokyo og stemte igjennom ACTA-avtalen. Den går ut på å kunne stoppe Gucci-vesker fra å bli «bootlegget», men lovteksten er så vag at den kommer til å forplante seg over på Internett også, sier kunststudenten, og påpeker at denne måten å lage kunst på ikke er ny.

Sampling

Tittelen på utstillingen er «Sampling», en tittel han har valgt for å hinte mot Internett og musikkindustrien. I likhet med sampling i musikkverden, låner eller stjeler Aas andres verk for å bruke i sitt eget arbeid. Aas gjør dette selv om han anerkjenner at «kunstnere saksøker hverandre over en lav sko» i slike tilfeller.

Selv mener Aas at det visuelle ved kunsten kommer mer som en konsekvens av budskapet, og kritiserer kunst som ikke er kritisk, altså «kunst for kunstens skyld». Det hule skallet som er verket til Aas, er ikke laget for å være pent. Det er kun laget for å få oppmerksomhet til budskapet bak, og dermed er ikke det stjålne verket i seg selv det Aas vil vise.

– Noen kunstnere vil provosere bare for å provosere. Hvis kunst skal han en funksjon i samfunnet, må den være litt kritisk, sier han.

Aas vil med denne utstillingen danne en link mellom privatiseringen av offentlig sfære og privatiseringen på Internett, og stiller derfor spørsmålet: Hvor offentlig er egentlig det offentlige rom?

Uforståelig skating

Kunststudenten mener han er påvirket av en mentalitet fra skatemiljøet hvor det er klare restriksjoner på hva en faktisk kan gjøre i det offentlige rom. Aas nevner ny urban arkitektur som vokser frem med en skjult hensikt om å hindre tilgang for rullebrett.

– Negativitet til skating handler oftest ikke om hærverk eller skader, men at folk ikke forstår det. Du påfører andre noe ved å delta i offentligheten, sier Aas, på samme måte som man deltar på Internett.

Kunstneren vil legge ved pressemeldingen som tar opp problemstillingene under utstillingen for å utvide fokuset til å også omhandle privatiseringen av Internett. Aas gjør dette ettersom den linken han forsøker å danne ikke nødvendigvis vil være umiddelbart tilgjengelig for publikum.

Estetikk eller kritikk?

Foreleser i moderne kunst ved Universitetet i Bergen, Eva Rem Hansen, sier det finnes kunstnere som har provakasjon som mål.

Hun trekker Morten Viskum frem som eksempel, som maler med en avkappet menneskehånd og har stilt ut olivenglass med rottelik i dagligvarebutikker.

– Men jeg mener også at det finnes mange kunstnere som setter søkelyset på og tar standpunkt i viktige saker, sier hun.

Som lokalt eksempel nevner Hansen den unge bergenskunstneren Malin Lennström-Örtwall, som bruker arbeidene sine for å fremme palestineres rettigheter.

– Hva er kunst, dersom den kun har som funksjon å formidle et budskap?

– De estetiske aspektene ved kunst kan jo tenkes å komme i skyggen dersom hovedformålet er å formidle et politisk budskap. Men i gode verk er det en balanse mellom disse ytterpunktene. Det er styrken deres, at de engasjerer gjennom alternative virkemidler, som sterke bilder, gode historier eller symbolikk. Jeg tror at vi har rom for verk som ikke er balanserte mellom politikk og overflate også, at vi trenger både verk som er sterkt politiske og verk der det formale står i sentrum.