Til utlandet for andre gang

– Å bli invitert utenlands er en fin «betaling» for det frivillige arbeidet vi har lagt ned i dette, sier produksjonsansvarlig for «Psykose 4.48», Ragna Vik.

Forestillingen ble spilt kun fire ganger i Bergen i fjor høst, og til tross for fulle hus og gode kritikker er det lite aktuelt å sette opp stykket på nytt her i byen.

– Det hadde jo vært veldig gøy å ha flere forestillinger i Bergen, men nå er de involverte i denne produksjonen bosatt ulike steder i verden, og da blir det litt vanskelig å samle troppene. Derfor er det veldig gøy for oss å få muligheten til å delta på enkeltarrangementer på teaterfestivaler i Europa, forklarer Vik.

I mai i år ble oppsetningen invitert til en internasjonal studentteaterfestival i Litauen, hvor de ble oppdaget av arrangøren av en teaterfestival i Polen som også gjerne ville ha besøk av teatertruppen. 30. september drar de nedover til Szczecin for å vise seg fram.

Fokus på det visuelle

Skuespiller Haflidi Haflidason sier han gleder seg til å spille stykket i Polen, og er spent på hvordan mottakelsen fra publikum vil bli denne gang. Han kan fortelle om god respons i Litauen i vår.

– Vi merket da vi spilte stykket i Vilnius at publikum der la merke til helt andre ting enn de gjorde her hjemme. De fokuserte mer på det visuelle i forestillingen, på bevegelsene og stemningen på scenen, sier Haflidason.

Norsk ingen hindring

Stykket, som opprinnelig er skrevet av Sarah Kane, er oversatt til norsk av Jon Fosse. Fosses oversettelse har mottatt gode kritikker fra mange hold, og fikk blant annet toppkarakter av Studvest da den kom ut. At publikummet på teaterfestivalene på kontinentet ikke forstår den norske teksten i forestillingen, mener teatersjef i Immaturus, Millan Persdotter Persson, er uproblematisk.

– Dette med at teater er en tekst med en handling fra A til Å på en scene er bare fordommer. For å si det slik – det er ikke alle her i Norge som skjønner Jon Fosse på norsk, heller. Tekstteater er ut!, hevder Persdotter Persson.

– Tradisjonstung kunstform

Det tror imidlertid kulturredaktør i Bergens Tidende, Jan H. Landro, ikke er tilfelle.

– At «tekstteater er ut» synes jeg er en vel bastant konstatering. Vi ser at det i større grad legges vekt på det visuelle og det fysiske uttrykket i teater nå enn før, men teater er tross alt en konservativ og tradisjonstung kunstform, sier Landro.